Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Skattemeldingen 2020 (2019) – Hva bør du vite?

Skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelsen) er en forhåndsutfylt oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld. Du er selv ansvarlig for å gjennomgå denne nøye og korrigere eventuelle feil. Vi har i denne artikkelen laget en oversikt over hva ulike deler i skattemeldingen betyr og ikke minst hva det er viktig å huske på ved gjennomgangen.

Har koronakrisen innvirkning på skattemeldingen?

I denne ekstraordinære tiden kan det være utfordrende å få med seg hvilke lover og regler som gjelder. Vi har derfor blant annet skrevet om hvilke endringer som er blitt gjort i forbindelse med skattereglene.

Andre relevante artikler for privatpersoner:

For bedrifter:

I denne artikkelen får du vite mer om:

Hva er skattemeldingen («selvangivelsen»)?

Skattemeldingen het tidligere selvangivelsen.

Alle som;

  • er bosatt i Norge
  • jobber i Norge eller på norsk kontinentalsokkel
  • har fast eiendom

mottar en skattemelding fra Skatteetaten med oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld for ett kalenderår. Skattemeldingen for 2020 gjelder inntektsåret 2019, mens skattemeldingen for 2019 gjelder inntektsåret 2018 og så videre.

Skattemeldingen er forhåndsutfylt med opplysninger som skattemyndighetene har mottatt fra andre som for eksempel arbeidsgiver, bank osv. Det er mulig at noen opplysninger er feil eller ikke tatt med. Du må derfor gjennomgå skattemeldingen nøye og korrigere feil og legge til manglende opplysninger. Det gjelder en streng opplysningsplikt, se nærmere nedenfor.

GODT Å VITE!
Oppdager du feil i skattemeldingen din etter at du har levert den, kan du selv endre tidligere leverte skattemeldinger tre år tilbake i tid.

Hva er skatteoppgjøret?

Skatteoppgjøret viser selve beregningen av skatten. Det viser også om det er trukket eller innbetalt for mye eller for lite skatt. Har du betalt inn for mye skatt, vil du få tilbakebetalt det du har betalt for mye (skatt til gode) og dersom du har betalt for lite skatt, må du betale det du skylder (restskatt).

Skatteoppgjøret er klart og sendes ut mellom juni og oktober.

Er det noen viktige endringer i skattemeldingen fra i fjor?

Det er to viktige endringer i årets skattemelding.

For det første vil skattemeldingene sendes ut forløpende fra 18.3.2020, og alle skal ha mottatt skattemeldingen sin innen 1.4.2020. Du vil få beskjed fra Skatteetaten når din skattemelding er tilgjengelig. Til sammenligning ble skattemeldingen i 2019 først tilgjengelig i månedsskiftet mars/april.

For det andre vil noen motta en skattemelding med nytt utseende. Den nye skattemeldingen skal være enklere å bruke og gjelder i hovedsak lønnsmottakere og pensjonister med enkle forhold.

Eier du aksjer eller driver næringsvirksomhet, vil du fremdeles motta den gamle skattemeldingen. Hvilken versjon av skattemeldingen du får har ingen konsekvenser for skatteoppgjøret ditt utover at personer som mottar den nye skattemeldingen vil kunne motta skatteoppgjøret sitt tidligere enn før.

Når skal skattemeldingen leveres («selvangivelsen»)?

Leveringsfristen for skattemeldingen er uendret:

  • 30. april for lønnstakere og pensjonister og
  • 31. mai for næringsdrivende.

Hvordan søker jeg om utsettelse av skattemeldingsfristen?

Hvis du ikke rekker å levere skattemeldingen innen den normale fristen den 30.4.2020, kan du søke om utsatt leveringsfrist. Det er enkelt å søke om utsettelse i Altinn.

Bruk skjema;

  • RF-1115 hvis du skal levere skattemelding for lønnstakere og pensjoniser
  • RF-1114 hvis du skal levere skattemelding for næringsdrivende

Du må oppgi årsaken til at du ikke kan levere innen fristen, og normalt gis det utsatt frist med inntil én måned, dvs. til;

  • 31. mai for lønnstakere
  • 30. juni for næringsdrivende

Kvittering på om fristutsettelse er gitt, finner du sammen med søknaden i Altinn.

Hva er viktig å huske på ved formuesskatt?

Skattemeldingen er som regel forhåndsutfylt med opplysninger om formue som bolig, innestående på bank og gjeld. Har du eiendeler eller gjeld som ikke er forhåndsutfylt, må du opplyse om dette i skattemeldingen. Det er du som har ansvaret for at skattemeldingen er korrekt, se nærmere nedenfor.

Bunnfradrag

Har du verdier som overstiger en viss sum, må du betale formuesskatt. Denne summen kalles bunnfradrag. For inntektsåret 2019 er bunnfradraget på 1 500 000 kr. Dette er 20 000 kr mer enn i 2018, hvor bunnfradraget var 1 480 000 kr.

Skattesatsen for formue som overstiger kr 1 500 000 er 0,7 % til kommunen og 0,15 % til staten, til sammen 0,85 %

GODT Å VITE!
Hvis du er utlending og kun eier for eksempel en fast eiendom i Norge, får du ikke bunnfradrag ved beregning av formuesskatt til kommunen. For inntektsåret 2019 er skattesatsen til kommunen 0,7 %.

Hvilke eiendeler inngår i beregningsgrunnlaget for formuesskatt?

Det er flere eiendeler som inngår i beregningen av formuesskatt, blant annet;

  • bankinnskudd
  • fast eiendom (både boliger og næringseiendom)
  • aksjer og fond

HUSK!
Private lån vil for eksempel ikke være forhåndsutfylt. Det innebærer at långiver må føre opp beløpet som et krav («fordring»), og låntaker må føre det opp tilsvarende beløp som gjeld.

Eiendeler i utlandet er som regel ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen, selv om norske skattemyndigheter kanskje har fått opplysninger om det fra utenlandske skattemyndigheter. Se nærmere nedenfor.

Verdsettelsesrabatter

Flere eiendeler som skal tas med ved beregning av formuesskatt, har såkalte verdsettelsesrabatter. Dette innebærer at deres fulle verdi rabatteres ved formuesfastsettingen, slik at grunnlaget for formuesskatt reduseres og eventuell formuesskatt blir lavere. Formuesverdien etter verdsettelsesrabatten blir automatisk justert i skattemeldingen og du skal ikke justere ned verdiene selv. Det er imidlertid viktig å kontrollere skatteoppgjøret ditt for å se at verdsettelsesrabatten har blitt beregnet riktig.

Eksempler på verdsettelsesrabatter: Primærboliger, sekundærboliger og aksjer.

Primærbolig er boligen du selv bor i. Det er boligen hvor du har folkeregistrert adresse ved årets utgang som regnes som din primærbolig. Den har den gunstigste verdsettelsesrabatten og skal verdsettes til 25 % av boligens verdi.

Sekundærbolig er annen bolig enn primærbolig, fritidseiendom og næringseiendom. Sekundærboliger har ikke en like gunstig verdsettelsesrabatt som primærboliger. Formuesverdien for sekundærboliger skal verdsettes til 90 % av boligens verdi.

Aksjer skal nå verdsettes til 75 % av den antatte salgsverdien. Dette er en større verdsettelsesrabatt enn i fjor, hvor de ble verdsatt til 80 % av deres verdi. Bortsett fra dette er verdsettelsesrabattene like store som i fjor. Se fullstendig oversikt over verdsettelsesrabatter her (Skatteetatens hjemmeside).

Hva er viktig å passe på ved skatt av inntekt?

Skattemeldingen er som regel forhåndsutfylt med opplysninger om lønn, renteinntekter og utbytter. Dersom du har hatt andre inntekter, må du opplyse om dette i skattemeldingen. Det er du som har ansvaret for at skattemeldingen er korrekt, se nedenfor.

Inntekt ved utleie av boligeiendom

Har du leid ut bolig, hytta eller annen eiendom, må du passe på at du opplyser om leieinntektene i skattemeldingen. Det er ulike regler ved utleie av bolig avhengig av om boligen er din primær- eller sekundærbolig og hvor stor andel av boligen som leies ut.

HUSK!
Inntekter fra AirBnB-utleie ikke lenger er skattefrie.

Inntekt ved salg av eiendom

Hvis du har solgt bolig, hytte eller annen fast eiendom, må du huske å opplyse om dette. Gevinsten kan være skattefri på nærmere angitte vilkår. Gevinsten skal likevel innrapporteres i skattemeldingen din.

Inntekt av Bitcoin og annen kryptovaluta

Informasjon om formue i og kjøp og salg av Bitcoin eller annen kryptovaluta blir ikke automatisk rapportert til Skatteetaten. Dette innebærer at du selv må oppgi formue i og inntekt av Bitcoin og annen kryptovaluta i skattemeldingen. Både inntekt gjennom trading og mining er skattepliktig inntekt.

Inntekt fra aksjer

Aksjeutbytter og gevinster er skattepliktig inntekt. Som regel vil denne typen inntekt være rapportert inn til skattemyndighetene og være forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Aksjeutbytter er skattepliktig inntekt i det inntektsåret utbyttet vedtas, mens aksjegevinster blir skattepliktig ved realisasjonen, det vil si for eksempel salg eller bytte. Dette innebærer at en eventuell verdistigning på aksjen din ikke er skattepliktig før du selger aksjen.

Gave og arv av aksjer er ikke en realisasjon og utløser ikke skatteplikt.

Inntekt og formue i utlandet

Har du inntekt og formue i utlandet, er det viktig å opplyse om dette i skattemeldingen. Det gjelder både bankinnskudd eller andre formuesobjekter eller inntekter.

Selv om skattemyndighetene mottar informasjon fra utenlandske skattemyndigheter, er ikke opplysningene forhåndsutfylt i skattemeldingen. Fra og med 2017 ble Common Reporting Standard (automatisk informasjonsutveksling) iverksatt. Dette innebærer at norske skattemyndigheter mottar informasjon om norske skattepliktiges inntekter og formue i utenlandske banker.

Oppdager skattemyndighetene at du har formue og inntekter i utlandet, som du ikke har innrapportert, kan du risikere å bli ilagt tilleggsskatt, se punkt 7. Har du formue og inntekter i utlandet som du ikke har gitt opplysninger om for tidligere år, kan du i mange tilfeller be om en frivillig retting. Dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt vil du bli beskattet, men du vil ikke bli ilagt tilleggsskatt.

Har du lønnsinntekter fra utlandet, kan du i visse tilfeller kreve skattenedsettelse gjennom ettårsregelen.

Skatteavtaler

Norge har også inngått skatteavtaler med flere land. Skatteavtalene vil avgjøre hvordan inntekter og formue skal skattlegges. I noen tilfeller skal eksempelvis formue kun skattlegges i landet hvor formuen har kilde. Inntekter og formue knyttet til fast eiendom i utlandet er særregulert i de fleste av skatteavtalene. Formuen og inntektene må likevel innrapporteres til norske skattemyndigheter. Vi kan hjelpe deg med en vurdering av om din formue og inntekt er skattepliktig i Norge eller ikke.

Skattesatser for skattemeldingen 2020

Vi har i det følgende gjort et utdrag av de viktigste skattesatsene for skattemeldingen 2020. Fullstendig oversikt over satsene finnes på Regjeringens hjemmesider.

Skattesatsen på alminnelig inntekt har sunket fra 23 % i 2018 til 22 % i 2019.

Det er gjort endringer i systemet med trinnskatt (også kalt toppskatt), slik at trinnskatten har et høyere innslagspunkt, men også blir beskattet med en høyere sats. Trinnskattens laveste innslagspunkt i 2019 er 174 500 kr.

Trinn 120182019
Innslagspunkt169 000174 500
Sats1,4 %1,9 %
Trinn 2
Innslagspunkt237 900245 650
Sats3,3 %4,2 %
Trinn 3
Innslagspunkt598 050617 500
Sats12,4 %13,2 %
Trinn 4
Innslagspunkt963 050964 800
Sats15,4 %16,2 %

Det er ingen endringer i satsene for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Satsen for mindrefradrag i lønnsinntekt er fremdeles 45 %, men den øvre grensen for minstefradraget har økt fra 97 610 til 100 800.

Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger?

Det er viktig å gi riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Ved utelatt eller mangelfull rapportering kan skatteetaten opprette endringssak. Skatteetaten vil i det tilfellet fastsette skattepliktig inntekt og formue ved skjønn, samtidig som du risikerer å måtte betale tilleggsskatt. Dersom skattemyndighetene mener du har gitt uriktige opplysninger som har gitt deg en skattemessig fordel, kan de ilegge tilleggsskatt på 20 % eller 40 %. I verste fall kan du bli politianmeldt og risikere straff.

Etter loven må du «opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt». Det innebærer for eksempel at du må sette deg inn i skattereglene.

Er du i tvil om hvilke opplysninger som må gis anbefaler vi at du gir utfyllende opplysninger til skattemyndighetene for eksempel i vedlegg til skattemeldingen eller i et eget brev. Er du usikker på den skatterettslige løsningen i forbindelse med en forestående transaksjon, kan du også be om en bindende forhåndsuttalelse.

Har du spørsmål knyttet til hvilke plikter du har overfor skattemyndighetene ved levering av skattemeldingen? Hos skatteavdelingen i Codex Advokat Oslo får du informasjon og bistand fra spesialiserte advokater knyttet til spørsmål om skatt og tilleggsskatt.

Vi bistår klienter over hele landet.

Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Vår corporateavdeling bistår private og virksomheter ved alle typer transaksjoner eksempelvis ved salg av virksomhet og aksjer, fusjoner, fisjoner, omdannelser. Videre besitter vi solid kompetanse innen generell og spesialisert forretningsjus, og bistår med å utarbeide standardavtaler og spesialtilpassede avtaler innen kjøp og salg av varer og tjenester, samt av vi bistår ved forhandlinger og tvisteløsning.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.