Hvordan vurdere forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskap?

Selskapets egenkapital defineres som selskapets eiendeler minus gjeld. Dersom selskapet har eiendeler med verdi 100 og en gjeld på 50 har selskapet 50 i positiv egenkapital.

Selskapets fremmedkapital svarer til gjelden i selskapet. Banklån er et eksempel på fremmedkapital.

Selskapets aksjekapital er en vedtektsfestet og formell størrelse, som ikke berører selskapets reelle kapitalforhold. Når begrepet aksjekapital benyttes ved omtale av selskapets reelle kapitalforhold, er dette strengt tatt misvisende.

Selskapets vedtektsfestede aksjekapital sier intet om selskapets soliditet, men benyttes blant annet til stemmerettighetsberegninger og for å avgjøre om flertallskrav på generalforsamlingen er oppfylt.

• Les mer om: Selskapsrett

For å avgjøre om selskapet har forsvarlig egenkapital, må det gjøres en skjønnsmessig helhetsvurdering av ulike forhold. Etter aksjelovens regler er det selskapets reelle kapitalforhold som er av interesse og som skal legges til grunn ved vurdering av om kravet om forsvarlig egenkapital er oppfylt.

Dette medfører at et selskap som i utgangspunktet har for lave bokførte verdier kan anses å oppfylle aksjelovens egenkapitalkrav. Motsatt kan det tenkes at et selskap med høye og solide bokførte verdier ikke anses å oppfylle aksjelovens krav. Dette gjelder dersom de bokførte verdier er for høye.

Når det gjelder selskapsverdier som selskapet av ulike grunner ikke har ført i balansen, så skal det tas hensyn til disse hvorpå selskapets egenkapital justeres opp. Motsatt må poster som av ulike grunner er balanseført, men som egentlig skulle ha vært fjernet, tas ut av betraktning når egenkapitalen vurderes etter aksjelovens regler.

Selskapets finansieringssituasjon vil ha betydning for hvordan kravet til egenkapitalen vurderes.

Også selskapets risikoeksponering har betydning for hvordan egenkapitalsituasjonen skal vurderes. For et selskap med stor risikoeksponering, og som utsetter kreditorer og eiere for stor risiko, kreves det normalt høyere grad av egenkapital enn for et selskap med lav risikoeksponering.

For alle praktiske formål må det utføres en konkret vurdering av hvert enkelt selskap og dets virksomhet, og det må tas hensyn til et vidt spekter av hensyn ved vurderingen av kravet til forsvarlig egenkapital. Det anbefales å ta kontakt med advokat dersom vurderingen er usikker og vanskelig, og det er uklart hvilke momenter som skal tas i betraktning.

• Les mer om: Aksjeloven
• Les mer om: Aksjeloven og aksjonærrettigheter

Å avgjøre om selskapet har forsvarlig likviditet er enklere enn å avgjøre om selskapet har forsvarlig egenkapital. Dersom selskapet kan betale alle sine forpliktelser etter hvert som disse forfaller, vil kravet til likviditet normalt sett være oppfylt.

Videre bør selskapet utvikle et likviditetsbudsjett, slik at det kan kontrolleres om selskapet overholder egne styringsmål.

Kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet påvirker selskapets adgang til å utdele utbytte. Selv om aksjelovens vilkår for utbytteutdeling tilsynelatende anses oppfylt etter balanseførte verdier, vil aksjelovens regler om forsvarlig egenkapital og likviditet hindre rettmessig utbytteutdeling dersom utdeling ikke kan skje i samsvar med disse kapitalkravene.

• Les mer om: Utbytte ved aksjeoverdragelse

Dersom egenkapitalen antas å være uforsvarlig ut fra virksomhetens omfang og risiko, har selskapets styret en handleplikt. I slike situasjoner skal styret innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi en redegjørelse og foreslå tiltak for å rette opp situasjonen.

Vurderingen av om selskapet må oppløses eller slås konkurs er krevende og ofte vanskelig. Videre kan brudd på gjeldende plikter og regler medføre erstatningsansvar.

• Les mer om: Konkurs

Vi bistår klienter over hele landet.