Aksjeselskaper - kapitalforhold

Egenkapitalen i selskapet gir, i motsetning til aksjekapitalen, uttrykk for selskapets reelle kapital (i regnskapet fremkommer den regnskapsmessige egenkapitalen, som kan avvike betydelig fra den reelle egenkapitalen). Egenkapitalen fremkommer ved at selskapets gjeld sammenstilles mot selskapets eiendeler, og egenkapitalen kan derfor være positiv eller negativ. Videre svinger den, i motsetning til aksjekapitalen, opp og ned avhengig av selskapets drift.

Aksjekapitalen er en del av selskapets bundne egenkapital, og det er rettslige og faktisk sammenheng mellom de to kapitalbegrepene. For eksempel vil begge kapitalbegrepene påvirke selskapets utdelingsadgang. Videre vil begge kapitalbegrepene inngå i som viktige momenter i vurderingen av om selskapet har forsvarlig kapitalgrunnlag.

Det er to måter å endre selskapets aksjekapital på. Endring kan skje ved forhøyelse eller ved nedsettelse. Dersom selskapet har behov for tilførsel av kapital, kan tilførsel skje ved at aksjekapitalen forhøyes ved emisjon etter reglene i aksjeloven.

Dersom selskapets midler skal deles ut til aksjonærene, kan dette skje ved at aksjekapitalen nedsettes. Å nedsette aksjekapitalen vil typisk også være aktuelt ved tilretteleggelse for fisjon og tilpasning av bytteforholdet mellom partene i denne forbindelse.

Aksjeloven angir vilkårene for hvordan aksjekapitalen i et selskap kan og skal endres. Videre har aksjeloven regler om kravene til selskapets egenkapital, samt hva ledelsen plikter å utføre for at kapitalkravene skal være oppfylt.

Våre advokater har god kunnskap om regelverket knyttet til aksjeselskapers kapitalforhold, og har omfattende erfaring med å bistå ved kapitalendringer, og den saksbehandling som er nødvendig for gjennomføring i denne forbindelse.

Vi bistår klienter over hele landet.