Ny skattesats på alminnelig inntekt for personer og bedrifter
Skattesatsen reduseres fra 23% for 2018 til 22% for 2019. I tråd med enigheten i Stortinget om skattereform, ble skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap redusert til 23% for 2018. Enigheten innebar samtidig at ytterligere reduksjoner av skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer skulle vurderes basert på utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland.
Les mer om statsbudsjettet 2018 her.
Norge har i dag den høyeste selskapsskattesatsen i Norden, og flere land har redusert eller varslet reduksjoner av selskapsskatten. Bl.a. har Riksdagen vedtatt at den svenske selskapsskattesatsen skal reduseres fra 22% i 2018, og til 20,6% i 2021. Videre forsterker økt økonomisk integrasjon internasjonalt, digitalisering og kapitalmobilitet over landegrensene presset mot selskapsskatten.
Regjeringen foreslår således at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23% til 22%. Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskifting). Det skyldes at reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt både reduserer skatt på overskuddet i selskapet og skatt på utbytte fra overskudd etter skatt. For å redusere motivet til slik inntektsskifting, økes skatten på utbytte mv. slik at den samlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskapsskatt) holdes om lag uendret på 2015-nivå. Dette gjennomføres ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019.
Den samlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskapsskatt) blir da 46,7%. Skattesatsen på utbytte for personlig aksjonær isolert blir 31,68%.
Redusert skattesats på alminnelig inntekt for både personer og selskap er ment å stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. Forslaget vil trolig også redusere gevinsten av skattemessige tilpasninger over landegrensene.
Økning av satsen for trinnskatt
Trinnskatt er en progressiv skatt på personinntekt (lønnsinntekt og tilsvarende inntekter som erstatter lønnsinntekt og virksomhetsinntekt).
Det foreslås å øke satsene for trinnskatten slik:
Trinn 1 fra kr 174 500 – kr 245 650, fra 1.4% til 1.9%
Trinn 2 fra kr 245 650 – kr 617 500, fra 3,3% til 4,25%
Trinn 3 fra kr 617 500-993 300, fra 12,4% til 13,2%
Trinn 4 fra kr 993 300 og over, fra 15.4% til 16.2%
Reduksjon av marginalskattesatsen på lønnsinntekter
Med redusert alminnelig inntektsskattesats til 22%, økt høyeste trinnskatt til 16,2% og uendret trygdeavgift på 8,2%, blir marginalskattesatsen redusert til 46,4% for 2019 (46,6% for 2018).
Endring i beskatning av formue
Finansdepartementet vil foreslå å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler fra 20% til 25% fra inntektsåret 2019. Rabatten på 25% vil omfatte aksjer, egenkapitalsbevis, aksjeandeler i verdipapirfond, andeler i selskap med deltagerfastsettelse samt driftsmidler, herunder næringseiendom.
Når skattyter eier andeler som omfattes av verdsettelsesrabatten, reduseres skattyters fradrag for gjeld forholdsmessig etter reglene i skatteloven § 4-19. Dette motvirker at rabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag.
Det foreslås også å heve bunnfradraget i formuesskatten fra kr 1 480 000 til kr 1 500 000 (kr 3 000 000 for ektefeller til sammen).
Eiendomsskatt
I dagens forslag til statsbudsjett er det foreslått at den kommunale eiendomsskatten skal reduseres. Reduksjonen innebærer at både eiendomsskattesatsen og grunnlaget endres.
Den maksimale eiendomsskattesatsen reduseres fra 7 til 5 promille. Samtidig gjøres det endringer i fastsettelse av skattegrunnlaget. Skattegrunnlaget skal ikke overstige 70 prosent av eiendommens verdi. Per i dag kan kommunene selv avgjøre om eiendomsverdien skal fastsettes etter anslåtte boligverdier eller etter taksering. Etter forslaget skal alle kommunene bli nødt til å benytte SSBs anslåtte boligverdier ved beregning av eiendomsskatt, dette vil sikre likebehandling og gi en mer enhetlig praksis mellom de ulike kommunene. Ved å benytte SSBs anslåtte boligverdier vil kommunene også spares for takseringskostnader.
Fritidsboliger skal inntil videre takseres som i dag, da de i liten grad reflekterer den underliggende markedsverdien.
Endrede skatteregler for tips
Tips er skattepliktige etter dagens skatteregler, men blir i praksis ikke beskattet. Dette skyldes at arbeidsgiverne ikke har en plikt pr. i dag til å innrapportere tispen de ansatte mottar.
Arbeidsgiverne vil nå bli pålagt å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips på samme måte som ordinær lønn. Det vil også bli innført nye bokføringsregler som pålegger arbeidsgiveren å holde oversikt over mottatte tips.Konsekvensen for arbeidstageren som mottar tips vil være at tips vil inngå i grunnlaget for alminnelig inntekt og grunnlaget (personinntekt) for beregning av trinnskatt og trygdeavgift.
Hjemmehørendebegrepet for selskaper
Det er fremmet forslag om å styrke skattereglene som bestemmer når selskap skal anses for å være skattemessig hjemmehørende i Norge. Selskap som er hjemmehørende i Norge er alminnelig skattepliktig til Norge, dvs. at de skattlegges i Norge for all formue og inntekt i Norge og utlandet, uavhengig hvor de er opptjent. Hjemmehørendebegrepet er av grunnleggende betydning i det norske skattesystemet. Formålet med endringene er å motvirke skattetilpasninger og sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattlegges som alminnelig skattepliktig her.
Det foreslås at alle selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller har reell ledelse fra Norge, skal anses hjemmehørende her. Det foreslås videre at det inntas en nærmere veiledning i lovteksten av hvilke momenter som er relevante for å avgjøre om et selskap har reell ledelse fra Norge. Ved vurderingen skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet.
Forslaget medfører at selskap som er stiftet etter norsk selskapsrett i utgangspunktet skal anses for å være hjemmehørende i Norge. Slike selskap vil da ikke kunne unngå å ha skattemessig bosted i Norge etter norsk intern rett. Endringen fører til at selskap som er stiftet i Norge ikke har mulighet til å bli skattemessig «bostedløse» og oppnå fordeler av dette.
Forslaget medfører videre at selskap som er stiftet etter utenlandsk rett, skal anses som skattemessig hjemmehørende i Norge, dersom reell ledelse gjøres fra Norge. Endringen gir rom for en bredere vurdering av relevante kriterier sammenlignet med gjeldende rett, hvor det hovedsakelig legges vekt på hvor styrefunksjonen blir utøvet. Dette legger samtidig vurderingen etter norsk internrett tettere opp til vurderingen i ny og gammel artikkel 4 (3) i OECDs mønsteravtale.
Selskap som er hjemmehørende i en annen stat i henhold til skatteavtale, skal likevel ikke anses for å være hjemmehørende i Norge. En slik regel som legger avgjørende vekt på vurderingen i skatteavtale, er en anbefalt alternativ regel i OECD/G20s «Base Erosion and Profit Shifting»- prosjekt (BEPS). Formålet er å motvirke uheldige utslag av at det ikke er samsvar mellom et selskaps status som hjemmehørende i Norge etter norsk internrett, og bosted etter skatteavtale. Det foreslås at slike selskap fortsatt bør ha plikt til å levere skattemelding til Norge.
Skatteetaten aksepterer i dag såkalte «null-skattemeldinger», det vil si at det i skattemeldingen oppgis at selskapet ikke har skattepliktig inntekt til Norge og samtidig gir en kort begrunnelse for dette. Skatteetaten vil vurdere om det skal utarbeides nærmere retningslinjer for utfylling av skattemeldinger for slike selskap. Selskap som er hjemmehørende i Norge etter intern rett, men i et annet land etter skatteavtale, har i utgangspunktet plikt til å levere oppgave over kontrollerte transaksjoner og utarbeide internprisingsdokumentasjon. Det er signalisert at disse pliktene kan bli fjernet, men det vil først skje etter nærmere utredning.
Det foreslås også egne overgangsregler for fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig til Norge som følge av forslaget.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret 2019. For selskap med avvikende regnskapsår foreslås det å gi endringene virkning fra og med første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019, men uansett ikke senere enn 1. januar 2020.
