Personskatt:
Skattesatsene i trinnskattenforeslås økt fra:
– 0,93 % til 1,4 % i trinn 1 (169 000 til 237 900),
– 2,41 % til 3,3 % i trinn 2 (237 000 til 595 050),
– 11,52 % til 12,4 % i trinn 3 (595 050 til 962 050),
– 14,52 til 15,4 i trinn 4 (962 050 og over).
Dersom man ser trinnskatten og den reduserte skattesatsen på 23 % for alminnelig inntekt sammen, innebærer forslaget en liten nedgang i marginalskattesatsen.
Minstefradraget forslås økt fra 44 % til 45 % med en økning i maksimalt minstefradrag fra kr 94 750 til kr 97 610. Maksimalt minstefradrag for pensjonister foreslås økt fra kr 81 200 til kr 83 000.
Personfradraget i klasse 1 foreslås økt fra kr 53 150 til kr 700 54 750, mens personfradraget i klasse 2 foreslås fjernet.
Fradrag for merutgifter til kost og losji begrenses ved at fradraget for kost kun gis i de tilfellene man ikke har muligheter til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. I tillegg vil perioden det kan gis fradrag for merutgifter til kost begrenses til 24 måneder. Øvrige fradragssatser for kost og losji reduseres med kr. 100.
Den særskilte rabatten ved fastsettelsen av den skattepliktige fordelen for de som har en elbil som firmabil oppheves. Dette innebærer at firmabilfordelen for elbiler og bensin/dieselbiler fastsettes likt.
Det foreslås at utleieinntekt for leieforhold kortere enn 30 dager som ikke er omfattende nok til å anses som virksomhet er skattepliktig kapitalinntekt.
Det foreslås at investeringer i aksjer gjennom fondskonto beskattes etter tilsvarende regler som andre aksjeinvesteringer når forsikringselementet er lite.
Skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold for små, nyetablerte selskap:
Det foreslås en ny beskatning av opsjoner i små oppstartsselskaper ved at opsjonene ikke beskattes på innløsningstidspunktet, men på det senere realisasjonstidspunktet, og da som en kombinasjon av kapitalinntekt og lønnsinntekt avhengig av kursutviklingen. Ordningen foreslås begrenset til aksjeselskapet som er seks år eller yngre, og har 10 eller færre ansatte.
Endringen består i at beskatningen utsettes slik at en ikke beskattes på innløsningstidspunktet, men når aksjen blir realisert. Eventuell gevinst vil bli beskattet som en kombinasjon av lønnsinntekter og aksjegevinst. Det stilles krav om at den ansatte må være ansatt per 1. januar 2018 eller senere for at regelen skal komme til anvendelse. Videre er regelen begrenset ved at det offentlige ikke kan eie mer enn 24% av aksjene i omfattede selskaper og den ansatte ikke mer en 5 % av aksjene i selskapet. For at særreglene skal komme til anvendelse stilles det krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst 3 år. Videre kreves det at opsjonen må innløses innen 10 år etter tildelingstidspunktet. Det er foreslått noen unntak fra at opsjonsfordelen først skal beskattes på realisasjonstidspunktet.
Formålet bak endringer er å avhjelpe eventuelle likviditetsutfordringer for mindre selskaper, ved å utsette beskatningen både på selskapet og den ansattes hånd. Dette medfører at selskapet har mulighet til å rekruttere og holde på dyktige ansatte som ikke har mulighet til å investere penger, ved at de gjerne godtar en lavere lønn mot en andel av senere mulig suksess. Samfunnsmessig kan endringen medfør verdiskapning ved at det kan være lettere å få gjennomført prosjekter som forventer å være lønnsomme og skape arbeidsplasser.
Eiendomsskatt:
Redusert eiendomsskattesats ved første gangs utskrivning og senere økninger:
Det er kommunene selv som velger om de vil ha eiendomsskatt og som setter satsene. Etter gjeldene rett kan ikke skattesatsen være mer enn 2 promille det første året det skrives ut eiendomsskatt, skatten kan videre økes med 2 promille hvert år til en når 7 promille som er lovens maksimumssats. Da eiendomsskatten er en bruttoskatt som treffer en stor del av befolkningen, mener regjeringen en bør skjermes mot brå og store endringer. Endringen som er foreslått medfører maksimalt 1 promille det første året og en økning på 1 promille pr år inntil en når maksimalsatsen.
Merverdiavgift:
Den lave merverdiavgiftssatsen økes fra 10 % til 12 %. Dette medfører at det vil bli høyere avgift på blant annet forbruk som transport, adgang til fornøyelsesparker, idrettsarrangementer, kino, museer og kringkastingstjenester. Dette har sammenheng med at en ønsker å redusere selskapsskatten slik at skattebyrden på sparing og arbeid skyves over til forbruk. Det er tidspunktet for levering som er avgjørende for hvilken sats som skal benyttet; satsen på 12 % gjelder for tjenester som leveres etter den 1. januar 2018 selv om tjenesten er betalt før. Registrerte næringsdrivende med fradragsrett for merverdiavgift på sine anskaffelser vil ikke påvirkes av økningen. For privatpersoner uten fradragsrett vil økningen trolig medføre økte priser på slike tjenester og trolig noe lavere etterspørsel og omsetning for produsentene
