Statsbudsjettet 2020 | Spør advokaten!

Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Statsbudsjettet 2020

Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2020. Vi gjennomgår noen av forslagene som er relevante for deg som næringsdrivende, arbeidsgiver og personlig skattepliktig.

Vi gjennomgår følgende:

Lite endringer i skattesatser mv.

Det er minimale endringer i satser og innslagspunkt for satser

  • Skattesats for alminnelig inntekt foreslås videreført med 22 pst
  • Innslagspunktene for trinnskatt foreslås økt med 3,6 pst
  • Maksimalt minstefradraget foreslås økt
    • med 3,6 prosent til kr 104 450 for lønnsinntekter
    • med 2,8 prosent til kr 87 450 for pensjonsinntekter
  • Personfradraget foreslås redusert som følge av finansiering av NRK-lisensen med 9,3 prosent, maksimalt kr 51 300.

Se mer om satser her: Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2019 og forslag for 2020

Skatteregler for underholdsbidrag foreslås opphevet

De særlige skatteregler for underholdsbidrag er foreslått opphevet. Forslaget omfatter typisk underholdsbidrag til tidligere ektefelle etter separasjon og skilsmisse. Slikt underholdsbidrag har vært regnet som skattepliktig inntekt for mottaker, og har vært fradragsberettiget for giveren.

Forslaget innebærer økt skattebelastning for giveren, og lavere skattebelastning for mottaker.

For personer som har avtale, enten privat eller fastsatt av NAV, bør derfor avtalen gjennomgås på nytt for å sikre det tas høyde for eventuelt økt skattebelastning for giver.

Forslaget omfatter ikke reglene om såkalte føderådsytelser, og heller ikke underholdsbidrag som ytes av konkursbo.

Endringer for personer med utlandsforhold

Det er foreslått flere endringer av betydning for personer som har skatteforhold både i Norge og utlandet;

  • Det er forslag om at personer som oppfyller visse vilkår kan kreve nedsettelse av kildeskatt på pensjon, uføretrygd mv.
  • Bestemmelsen om kildeskatt på utbytte tilpasses, slik at også tilbyder av aksjesparekonto pålegges å trekke kildeskatt for utbytte ved utlendingers uttak fra aksjesparekonto
  • For pendlere innenfor EØS, foreslås det at det ikke skal være noen beløpsgrense når arbeidsgiver dekker utgifter til flyreiser
    I fjor ble det gjort en rekke innstramminger i regelverket for pendlere. Med virkning for inneværende år, foreslås det innført gunstigere regler for pendlere bosatt i annen EØS-stat og som har utgifter til flyreiser med mer enn kr 97 000 pr år.
    Forslaget forutsetter at arbeidsgiver dekker kostnadene, og innebærer at det ikke skal gjelde noen øvre beløpsgrense i reisefradraget. Det betyr at arbeidsgiver kan dekke flyreiser for pendlere innenfor EØS med mer enn kr 97 000 pr år. Dekker pendleren kostnadene selv, gjelder fortsatt den øvre grensen på kr 97 000.

Maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig

Fra 2020 reduseres maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 7 til 5 promille.

Forenklinger for arbeidsgivere

  • Det foreslås samordning av visse satser for naturalytelser, blant annet fri bil, fri kost og losji mv.
    Visse standardsatser for beskatning av naturalytelser har frem til i dag formelt vært fastatt to ganger, først med virkning for forskuddstrekk i forskuddsmeldingen, deretter for selve fastsettingen i takseringsmeldingen. Mange av satsene har vært det samme, men enkelte endres. Dette kan for eksempel være satsene for fri bil, fri kost og losji for arbeidstakere.
    Forslaget innebærer at det skal benyttes samme satser uavhengig om det gjelder forskuddsskatt eller ved beregning av skattegrunnlaget. Endringsforslaget retter seg kun mot satser som inngår i arbeidsgivers gjennomføring av forskuddstrekk.
  • Ikke forslag om å pålegge bruk av fødselsnummer i A-meldingen
    Regjeringen vil ikke pålegge arbeidsgivere en plikt til å bruke fødselsnummer/d-nummer på rapportering i A-meldingen.
    Ved rapportering i a-ordningen er det krav om at inntektsmottaker kan identifiseres, og hovedregelen er at arbeidsgiver skal benytte fødselsnummer eller d-nummer. Det gjelder imidlertid unntak for eksempel der inntektsmottaker ikke har mottatt D-nummer. Riksrevisjonen har påpekt at manglende identifikasjon innebærer risiko, blant annet at innbetalt forskuddstrekk ikke blir koblet til riktig skattepliktig. Regjeringen legger til grunn at effektiv skatteforvaltning må vike for hensynet til riktig skatt, og at det hverken er ønskelig eller praktisk mulig å gjennomføre et absolutt krav.
  • Les over om at arbeidsgiver kan dekke pendlers flyreiser innenfor EØS utover beløpsgrensen (lenke)

Formuesskatt for ikke-børsnoterte aksjer – gunstige verdsettelsesregler oppheves

  • Særlige gunstige regler om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i nystiftet selskap foreslås opphevet.
    Fram til i dag er aksjer i ikke-børsnoterte nystiftet selskap verdsatt til summen av aksjenes pålydende (aksjekapitalen fordelt på antall aksjer) og overkurs. Forslaget innebærer at aksjene i ikke-børsnoterte selskap skal verdsettes på samme måte uavhengig av om det er nystiftet eller ikke. For ikke-børsnoterte selskap verdsettes aksjene til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det foreslås å gjelde med virkning fra formuesverdsettelsen per 1.1.2020, og innebærer at også allerede foretatte nystiftelser i løpet av 2019, inkl. fusjoner, fisjoner mv., vil bli omfattet av de nye reglene.

 

  • Særlige verdsettelsesregler for overtakende selskap ved visse fusjoner foreslås endret.
    Dagens regler om tidspunkt for verdsettelse ved visse fusjoner, innebærer at det ikke tas hensyn til verdiendringer. Forslag til endring tar sikte på å fange opp eventuelle verdiendringer i løpet av inntektsåret.
    Reglene får betydning for forenklede fusjoner etter aksjeloven § 13-24 og omvendte mor-datterfusjoner etter aksjeloven §§ 13-2 flg. Endringen innebærer at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i de to ovennevnte fusjonstilfeller skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret. Reglene er foreslått trådt i kraft for formuesverdsettelsen pr 1.1.2020.

Verdsettelse av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting

Særlige regler om verdsettelse av næringseiendom eid gjennom ikke-børsnotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting foreslås endret.

Endringsforslaget innebærer en presisering av at det ikke gis kjederabatt ved verdsettelse av næringseiendom eid i ikke-børsnotert aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi/ nettoformue skal 100 % av næringseiendommens dokumenterte omsetningsverdi legges til grunn.

I dag verdsettes væringseiendom på to måter. I utgangspunktet legges 75 pst. av en beregnet utleieverdi til grunn, men denne verdien treffer ikke alltid tilstrekkelig presist. Da kan skattyter kreve verdien nedsatt til 90 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien («sikkerhetsventil»).
Etter forslaget er det altså presisert at det kun er næringseiendom som er eid direkte av personer mv. som er formuesskattepliktig som kan kreve nedsettelse etter denne regelen.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

I skatteloven er det gitt gunstig skattemessig behandling ved kjøp av aksjer til underkurs og tildeling av opsjoner i arbeidsforhold. Ordningen gjelder aksjer eller opsjoner i det selskapet man arbeider i. I 2018 ble det i tillegg gitt en ny og gunstigere ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Under denne ordningen skal skattlegging av opsjonsfordelen først skje ved realisasjon av aksjene. Ordningen gjelder for selskap med inntil ti ansatte, omsetning og balansesum inntil 16 mill. kroner og som er seks år eller yngre.

Ved innløsning av opsjonene beregnes den fordelen som den ansatte ville ha blitt lønnsbeskattet for på innløsningstidspunktet, altså differansen mellom aksjen(e)s markedsverdi og innløsningsprisen, fratrukket eventuell opsjonspremie betalt av den ansatte. Det beregnes også en opsjonsfordel for den ansatte.

Opsjonsfordelen som kan gi utsatt skatt etter særreglene, er begrenset til 500 000 kroner i løpet av den enkeltes ansettelsesforhold i et selskap. Ordningen er begrenset til personer som ansettes etter 1. januar 2018.

Det foreslås at maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskap økes fra 10 til 12, og at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner.

Endringer i skattefunn

Skattefunnordningen foreslås utvidet.

Det foreslås å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU (Forskning og Utvikling) fra kr 600 til kr 700, og at denne satsen også skal gjelde ved kjøp fra nærstående. Videre foreslår regjeringen et øvre fradragsgrunnlag på kr 25 millioner kroner pr skattepliktig for både egenutført og innkjøpt FoU, og en felles fradragssats på 19 %, uavhengig av størrelsen på bedriften. For 2019 er satsen 20 % for små og mellomstore foretak og 18 % for andre virksomheter.  Ved en endring vil det ikke lenger være nødvendig å vurdere størrelsen på selskapet for å bestemme fradragssatsen.

Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU- tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det foreslås at både FoU ansatte og prosjektansvarlig skal signere timelister. Departementet foreslår videre å kreve at  Skattefunn-selskapet må legge frem prosjektregnskap fra nærstående underleverandør for å få Skattefunn-fradrag.

Dokumentavgift

Ingen endring.

Brexit – britisk uttreden av EU

Norge er bundet av de grunnleggende prinsippene i EØS- avtalen om fri flyt av personer, tjenester, kapital og varer. Forpliktelsene etter EØS-avtalen har resultert i en rekke norske skattebestemmelser som gir gunstigere behandling for grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS land enn for tredjeland. Dersom Storbritannia trer ut av EU, vil ikke Storbritannia lenger være beskyttet av EØS- avtalen, men vil bli behandlet som et «tredjeland» uten avtale.

Det er fortsatt usikkert når og på hvilke vilkår Storbritannia vil tre ut av EU. Dersom Storbritannia vil tre ut med en fremforhandlet avtale («Deal» situasjon), vil Storbritannia i en periode bli behandlet som om landet fortsatt er EU medlem, i utgangspunktet til 31. desember 2020. Dette tidspunktet kan endres.

Om Storbritannia skulle tre ut av EU uten en utmeldingsavtale («No Deal» situasjon), vil Storbritannia bli ansett for å være utenfor avtalen fra utmeldingsdatoen. Det er inngått avtaler for å motvirke uønskede konsekvenser av en «No Deal» situasjon, blant annet om fortsatt beskyttelse av borgerrettigheter etter en britisk uttreden.

Ved en britisk uttreden av EU før 31. desember 2019 uten en utmeldingsavtale («No Deal») vurderer Finansdepartementet å innføre en ensidig overgangsperiode inntektsåret 2019. En slik overgangsperiode vil medføre at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året. Skattereglene vil da være like for hele inntektsåret, selv om Storbritannia skulle gå ut av EU. Skattyterne slipper da å dele opp inntektsåret i to deler ved skattefastsettelsen.

EØS-reglene vil i noen få tilfeller kunne være ugunstige for skattyter. Så langt er det funnet et slikt utslag, som er selskapers realisasjon med tap av enkelte typer aksjer under fritaksmetoden. En overgangsperiode ut 2019 vil også gjelde i slike tilfeller, og det vil ikke gis tapsfradrag selv om Storbritannia på realisasjonstidspunktet er utenfor EU.

I en eventuell overgangsperiode må det gjøres unntak fra skatteregler hvor Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til ikke å behandle tredjestater likt som EØS-stater. Dette gjelder for eksempel etter rederiskatteordningen.

Norge og Storbritannia har en ordinær bilateral skatteavtale. Denne blir ikke påvirket av Brexit.

Overføringer av kemner/skatteoppkreving fra kommunene til Skatteetaten

Regjeringen foreslår nok en gang å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten, blant annet for å styrke kampen mot arbeidskriminaltitet og svart økonomi, men også sikre likebehandling og styrke skattyternes rettssikkerhet. Skatteetaten vil etter forslaget få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter.

Les statsbudsjettet i sin helhet her.

Proposisjon vedr. skatter, avgifter og toll 2020 finner du her.

Vi bistår klienter over hele landet.

Share on linkedin
Share on twitter
Share on email

Vår corporateavdeling bistår private og virksomheter ved alle typer transaksjoner eksempelvis ved salg av virksomhet og aksjer, fusjoner, fisjoner, omdannelser. Videre besitter vi solid kompetanse innen generell og spesialisert forretningsjus, og bistår med å utarbeide standardavtaler og spesialtilpassede avtaler innen kjøp og salg av varer og tjenester, samt av vi bistår ved forhandlinger og tvisteløsning.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.