Redusert formuesskatt
Regjeringen varsler en reduksjon av formuesskatten i årene framover. Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av lettelsene og blant annet vurdere målrettete lettelser mot arbeidende kapital.
Lavere og mer konkurransedyktig selskapsskatt
Det foreslås å redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 22 prosent i løpet av 2016-2018. Ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt.
Nivået på selskapsbeskatningen i Norge ligger i dag høyere enn i naboland som Sverige (22%) og Danmark (varslet 22%).
Dagens modell for selskapsbeskatning videreføres. En reduksjonen av selskapsskatten til 22 prosent gir et stort provenytap. For å dekke inn deler av dette foreslår Regjeringen å følge opp flere av skatteutvalgets forslag for å utvide skattegrunnlaget.
Lettelser i personbeskatningen
Det har vært felles skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap siden skattereformen i 1992, og Regjeringen mener at dette skal være utgangspunktet også fremover. Felles sats har gitt et enkelt og oversiktlig system og begrenset mulighetene for skattetilpasninger mellom person og selskap.
Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil isolert sett innebære et stort provenytap i personbeskatningen. Regjeringen foreslår å dekke inn hoveddelen av provenytapet ved en ny skatt på personinntekt; trinnskatten, som kommer istedenfor toppskatten. Regjeringen foreslår at trinnskatten tilpasses slik at det gis brede lettelser i skatten på arbeid. I Statsbudsjettet for 2016 blir samlet marginalskatt i 2016 redusert med 0,4 prosentenheter for de aller fleste skattytere. Gjennom 2017-2018 foreslår Regjeringen at marginalskatten på personinntekt reduseres med ytterligere 0,4 prosentenheter for de fleste skattytere. Det vil si at trinnskatten justeres dersom skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres, men likevel slik at det blir gitt brede skatteletter.
Skatt på utbytte opprettholdes
Redusert selskapsskattesats følges av økt utbyttebeskatning for at eierbeskatningen skal holdes på dagens nivå og ikke skape for stort gap mot beskatning av arbeid. Dette for å unngå at motivet til inntektsskifting blir for sterkt. Regjeringen foreslår at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på dagens nivå. Med en selskapsskattesats på 22 prosent innebærer det at utbytteskatten på eiers hånd trappes opp til i underkant av 32 prosent i 2018. Dette er en videreføring av de endringene som er foreslått i statsbudsjettet for 2016. I 2016 foreslås utbytteskatten økt gjennom en oppjustering på 1,15 av utbytte mv. i alminnelig inntekt. (100 i utbytte blir 115 i skattegrunnlag). Etter våre beregninger vil samlet marginalskatt på utbytte (inkl. selskapsskatten) være følgende: 2013: 48,16%, 2014 og 2015: 46,71%, 2016: 46,56% og 2018: 46,96%. Marginalskattesatsen for 2017 må antas å ligge mellom nivået for 2016 og 2018.
Dette medfører for 2016 at skatten på utbytte isolert sett blir effektivt 28,75% (100 i utbytte blir 115 i skattegrunnlag og skattlegges med 25%). Tilsvarende vil den effektive skattesatsen på utbytte isolert sett øke opp til ca. 32% for 2018. Dvs. at for opptjent inntekt bør man vurdere om man skal ta ut utbytte i 2015 (som tilleggsutbytte for 2014 eller ekstraordinært utbytte for 2015), og tilsvarende vurdering for kommende år. Et utbytte må veies mot hvilke type investeringer og ev. skattefrie avkastning man har i selskapet på et høyere grunnlag.
Bredere grunnlag for selskapsskatten
En av hovedutfordringene for selskapsskatten er at flernasjonale selskaper har muligheter til å flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Aggressiv skatteplanlegging kan redusere skatteinntektene og er en konkurranseulempe for andre selskap. Lavere skattesats vil gjøre slik skatteplanlegging mindre lønnsomt, men vil ikke løse problemet.
Regjeringen mener det i tillegg bør settes i verk målrettede tiltak mot overskuddsflytting. Blant annet bør dagens regel som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap mv. (rentebegrensningsregelen) strammes inn. En viss innstramming i regelen foreslås allerede i 2016-budsjettet, sammen med andre tiltak mot overskuddsflytting. Ytterligere tiltak varsles i Skattemeldingen. Regjeringen vil i det videre arbeidet mot overskuddsflytting se hen til anbefalingene fra BEPS-prosjektet til OECD og G20, som ble lagt fram 5. oktober. Dette er et internasjonalt arbeid med bred tilnærming og oppslutning, hvor et overordnet mål er å beskytte landenes skattegrunnlag mot overskuddsflytting mv. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet.
De skattemessige avskrivingssatsene som bedriftene står overfor, skal i utgangspunktet tilsvare økonomisk verdifall på driftsmidlene. Satser som markant avviker fra økonomisk verdifall vil gi vridninger i investeringene, både mellom ulike driftsmidler og mellom ulike næringer. Regjeringens forslag til skattereform følger opp de fleste av utvalgets forslag til endrede avskrivningssatser. Blant annet bør startavskrivningen for maskiner avvikles, og avskrivningssatsen for skip og enkelte typer bygg settes ned.
Vi minner om at forslaget er lagt frem av en mindretallsregjering og at det således forventes enkelte endringer.
Vennligst ta kontakt med oss for en evt. nærmere gjennomgang av din situasjon.
