Klage på skatteoppgjøret

Skatteoppgjøret er resultatet av kontroll og fastsetting basert på skattemeldingen din og opplysningene Skatteetaten har mottatt fra arbeidsgiver, bank, NAV og andre. For de fleste privatpersoner kommer oppgjøret i sommerhalvåret; for næringsdrivende og selskaper kommer det som regel på høsten. Du kan klage dersom du mener fastsettingen er feil – for eksempel hvis et fradrag mangler, en inntekt er behandlet feil, eller det er lagt til grunn uriktig faktum.

• Skatteetaten har endret posten(e) dine og fattet vedtak som du er uenig i.
• Du finner nye opplysninger som var utilgjengelige da skattemeldingen ble levert.
• Du oppdager beregnings- eller klassifiseringsfeil (for eksempel pendlerfradrag, boligsalg, aksjer, BSU, naturalytelser).

Den som vedtaket gjelder (skattepliktig), kan klage. Klagen sendes til organet som fattet vedtaket (vanligvis skattekontoret), ikke direkte til Skatteklagenemnda. Grunnen er enkel: skattekontoret kan omgjøre vedtaket selv dersom de er enige i klagen din. Dersom vedtaket opprettholdes, går saken videre til Skatteklagenemnda for uavhengig vurdering.

Hovedregelen er seks ukers klagefrist fra dagen du mottok vedtaket (Altinn/post). Overholder du fristen og formkravene, har du rett til realitetsbehandling. Har du behov for mer tid, kan du be om utsettelse – men forlengelse innvilges ikke automatisk.

• 0–6 uker: Skriv og send klagen. Be om utsatt frist hvis du mangler dokumentasjon.
• Etter 6 uker: Vurder egenretting (endre skattemeldingen) dersom det passer bedre enn klage.
• Etter 1 år: Klage kan i noen tilfeller likevel behandles, men vilkårene er strengere.
• 5–10 år: Skatteetaten kan i visse tilfeller ta fastsetting opp til endring (uten klage), særlig ved alvorlige forhold.

Mange spørsmål løses enklest ved egenretting (å endre skattemeldingen tilbake i tid). Egenretting passer når du selv ser en feil (f.eks. manglende renteoppgave eller feilført fradrag) og fristene for egenretting ikke er utløpt. Klage passer når Skatteetaten har fattet vedtak du er uenig i – typisk etter kontroll, eller når spørsmålet gjelder rettsanvendelse og ikke bare opplysninger.

• Egenretting når du vil korrigere dine egne opplysninger (og fristene tillater det).
• Klage når det foreligger vedtak fra Skatteetaten du er uenig i.

En god klage er kort og konkret – men komplett. Start med påstanden: hva ber du om at vedtaket endres til? Deretter faktum: hvilke hendelser, beløp og dokumenter viser at vedtaket er feil? Til slutt rettslig begrunnelse: hvilke regler og prinsipper støtter det du mener er riktig? Husk vedlegg (kontrakter, kvitteringer, uttalelser, kontoutskrifter).

• Henvis til vedtaksdato og saksnummer.
• Påstand (f.eks. “Fradrag for pendlerkostnader skal godtas med X kroner”).
• Faktum (datoer, beløp, parter, hva som faktisk skjedde).
• Dokumentasjon (vedlagt og nummerert).
• Rettslige argumenter (hvorfor reglene gir deg medhold).
• Kontaktinfo og fullmakt dersom klagen sendes av rådgiver.

Trenger du hjelp med klage på skatteoppgjøret? Ta kontakt med oss i skjemaet nedenfor og en av våre advokater vil ta kontakt med deg. 

For virksomheter kommer skatteoppgjøret typisk på høsten. Mange saker gjelder klassifisering og dokumentasjon (inntektsføring, fradrag, MVA, naturalytelser, konserninterne lån/garantier). Her er sporbarhet i tall og vedlegg avgjørende: styrevedtak, avtaler, balanseavstemminger og skatteberegninger må henge sammen. En presis klage kan forkorte prosessen betydelig.

• Nekting av fradrag pga. «manglende dokumentasjon» der faktum faktisk kan sannsynliggjøres.
• Klassifisering av inntekt/gevinst der rettsregler eller praksis er misforstått.
• MVA-spørsmål der salget/uttaket er feil klassifisert eller justert.

Dette er hovedbestemmelsen for Skattemyndighetens adgang til å endre fastsettingen. I tillegg vil du selv kunne anmode skattemyndighetene om å endre skattefastsettingen uten at det foreligger klagerett også i de tilfellene hvor 3-årsfristen for egenendring er utløpt.

Jo tidligere du begynner, desto enklere er det å hente ut bekreftelser fra bank, arbeidsgiver eller kunder – og å skaffe uttalelser mens hendelsene er friske i minnet. Tidlig oppstart gir også rom for strategiske valg: Skal vi klage, eller er egenretting smartere? Bør vi begrense klagen til ett presist tema for raskere behandling, eller ta alt i én runde? Prioriter det som gir størst skattevirkning først.

• Venter for lenge og mister seksukersfristen.
• Uklart faktum: mangler datoer/beløp, eller vedleggene peker i ulike retninger.
• For mange temaer i én klage, slik at det viktigste drukner.
• Ingen tydelig påstand – Skatteetaten vet ikke hva du faktisk ber om.
• Sender klagen feil sted (til nemnda i stedet for skattekontoret).

Hvis skattekontoret ikke omgjør vedtaket, sendes saken til Skatteklagenemnda. Du får normalt innsyn i sekretariatets innstilling og mulighet til å kommentere før nemnda avgjør. Får du ikke medhold, kan du ta saken videre for domstolene innen lovens frist. I praksis lønner det seg å spisse spørsmålene til nemnda, slik at de behandles grundig – og eventuelt står sterkere for en domstolsprøving.

Vi vurderer om saken bør løses ved klage, egenretting eller endringssak uten klage. Deretter spisser vi påstand, strukturerer faktum, henter dokumentasjon, og utformer rettslige argumenter. Vi håndterer kommunikasjonen med Skatteetaten, følger opp frister og ivaretar muligheten for nemnds- og domstolsbehandling. Målet er enkelt: riktig skatt – effektivt.