Tilleggsskatt – hva betyr det og hva kan du gjøre?

Tilleggsskatt er en økonomisk reaksjon fra skattemyndighetene når de mener du har gitt feil eller ufullstendige opplysninger. Formålet er å sikre at skattepliktige gir riktige og fullstendige opplysninger, og å hindre skatteunndragelse.

Reglene gjelder ikke bare inntektsskatt, men også merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og enkelte særavgifter. Etter skatteforvaltningsloven fra 2017 er regelverket gjort felles for alle disse områdene.

Reglene gjelder for:

• Inntektsskatt
• Formuesskatt
• Merverdiavgift
• Arbeidsgiveravgift
• Enkelte særavgifter

Tilleggsskatt ilegges når skattemyndighetene mener du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og dette har ført til eller kunne ført til en skattemessig fordel.

Et eksempel kan være en privatperson som ikke oppgir leieinntekter fra en utleiebolig. Et annet eksempel er et selskap som fører fradrag for kostnader som ikke har tilknytning til virksomheten.

Det avgjørende er om en lojal og aktsom skattepliktig ville opplyst om forholdet. Vurderingen er altså objektiv. Selv om du har fått hjelp av regnskapsfører, er det du som skattepliktig som har det endelige ansvaret.

Tilleggsskatt ilegges hvis:

• Skattemeldingen inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger.
• Du gir feil informasjon i kontrollsak eller ved bokettersyn.
• Opplysningene gir deg en skattemessig fordel (f.eks. for lav skatt eller uberettiget fradrag).

Tilleggsskatt ilegges når skattemyndighetene mener du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og dette har ført til eller kunne ført til en skattemessig fordel.

Et eksempel kan være en privatperson som ikke oppgir leieinntekter fra en utleiebolig. Et annet eksempel er et selskap som fører fradrag for kostnader som ikke har tilknytning til virksomheten.

Det avgjørende er om en lojal og aktsom skattepliktig ville opplyst om forholdet. Vurderingen er altså objektiv. Selv om du har fått hjelp av regnskapsfører, er det du som skattepliktig som har det endelige ansvaret.

Ileggelse av tilleggsskatt skjer alltid gjennom et skriftlig vedtak. Skattemyndighetene må begrunne vedtaket og vise at vilkårene er oppfylt.

Som oftest ilegges tilleggsskatt samtidig med at det fattes vedtak om endring av skatten. I noen tilfeller fattes det et eget vedtak, for eksempel når saken er anmeldt men ikke forfølges strafferettslig i domstolene.

Den ordinære satsen er 20 % av den skatten som er eller kunne vært unndratt. Dersom skattemyndighetene mener du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, kan de ilegge skjerpet tilleggsskatt.

• Ordinær tilleggsskatt: 20 %
• Skjerpet tilleggsskatt ved grov uaktsomhet: 20 % ekstra
• Skjerpet tilleggsskatt ved særlig grove forhold: 40 % ekstra

Samlet kan tilleggsskatten dermed utgjøre 60 %.

Eksempel: Har du unndratt 200 000 kroner i skatt, kan ordinær tilleggsskatt bli 40 000. Dersom saken vurderes som grovt uaktsom, kan tilleggsskatten øke til 80 000, og i særlige grove tilfeller til 120 000 kroner.

Mange forveksler tilleggsskatt med tilleggsforskudd. Dette er to helt forskjellige begreper:

• Tilleggsskatt er en straffereaksjon ved uriktige opplysninger.
• Tilleggsforskudd er en frivillig innbetaling du kan gjøre for å unngå restskatt når du vet at forskuddstrekket er for lavt.

Tilleggsforskudd er dermed positivt og gir deg kontroll over skatten din, mens tilleggsskatt er negativt og gir en økonomisk straff.

Selv om tilleggsskatt normalt ilegges på objektivt grunnlag, kan du fritas dersom det foreligger unnskyldelige forhold.

Dette kan være situasjoner hvor du ikke kan lastes for feilen, for eksempel:

• alvorlig sykdom eller psykiske plager,
• høy alder eller uerfarenhet,
• samlivsbrudd eller andre alvorlige livshendelser,
• åpenbare skrive- eller regnefeil,
• at du frivillig retter tidligere innsendte opplysninger.

Dokumentasjon er avgjørende. Har du vært syk, bør du skaffe legeattest som beskriver hvordan sykdommen har påvirket evnen din til å gi riktige opplysninger.

Trenger du hjelp med tilleggsskatt? Fyll ut skjemaet under, så vil en av våre advokater ta kontakt med deg. 

Et viktig prinsipp er at du ikke kan straffes to ganger for samme forhold. Dette følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Har du allerede fått en annen straff, for eksempel en bot eller tvangsmulkt, kan tilleggsskatten enten bortfalle eller reduseres.

Samtidig kan det være uklart hva som regnes som «samme forhold». En næringsdrivende kan for eksempel dømmes for regnskapsbrudd, og i tillegg ilegges tilleggsskatt for den skattemessige fordelen. Her vil begge reaksjoner kunne opprettholdes fordi de gjelder ulike sider av handlingen.

Fordi tilleggsskatt regnes som straff, har du en rekke rettigheter:

• Forhåndsvarsel: Du skal få varsel før tilleggsskatt ilegges, slik at du kan uttale deg.
• Innsyn: Du har rett til innsyn i sakens dokumenter.
• Kontradiksjon: Du skal få mulighet til å imøtegå skattemyndighetenes påstander.
• Bevisbyrde: Skattemyndighetene må bevise at vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt.

Ved ordinær tilleggsskatt gjelder beviskravet «klar sannsynlighetsovervekt». Ved skjerpet tilleggsskatt gjelder det strafferettslige beviskravet «utover enhver rimelig tvil».

Dersom du mener vedtaket er feil, kan du klage. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Dersom klagen ikke fører frem, kan du bringe saken inn for Skatteklagenemnda.

Får du heller ikke medhold der, kan saken bringes inn for domstolene. Fristen for søksmål er seks måneder fra vedtaket ble fattet.

En godt begrunnet og dokumentert klage øker sjansene for medhold betraktelig.

Et område hvor mange privatpersoner får problemer, er ved utleie av bolig. Leieinntekter er skattepliktige i de fleste tilfeller, og dersom de ikke oppgis, kan du både få etterberegnet skatt og ilagt tilleggsskatt.

Mange tror feilaktig at småbeløp ikke må oppgis, men også mindre leieinntekter kan utløse tilleggsskatt dersom de holdes skjult.

Så lenge en sak ikke er rettskraftig avgjort, har du rett til utsatt betaling av tilleggsskatten. Dette gjelder både under klagebehandling og rettssak.

Men merk: utsettelsen gjelder bare selve tilleggsskatten, ikke underliggende skattekrav.

Det enkleste rådet er å være grundig og åpen i all kommunikasjon med skattemyndighetene. Dersom du er i tvil, er det bedre å opplyse for mye enn for lite.

Du kan unngå tilleggsskatt ved å:

• legge ved forklarende vedlegg til skattemeldingen,
• be om bindende forhåndsuttalelse ved usikkerhet,
• rette opp gamle feil gjennom frivillig retting.

Dette viser lojalitet og reduserer risikoen for straff.

Erfaring viser at tilleggsskatt ofte ilegges på grunn av feil som kunne vært unngått:

• Manglende opplysninger om utleieinntekter
• Ikke rapporterte utenlandske inntekter
• Ugyldige fradrag i skattemeldingen
• Manglende innrapportering av formue i utlandet
• Feil i bokføring hos næringsdrivende

Har du mottatt et varsel om tilleggsskatt, bør du handle raskt. Les vedtaket nøye, vurder om det finnes unnskyldelige forhold, og samle dokumentasjon. En advokat kan bistå deg med å formulere svar, utarbeide klage og føre saken for domstolen.