Fradragsrett for MVA – har du kontroll?

Når en virksomhet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, oppstår både plikt og rettigheter knyttet til merverdiavgiften. Plikten består i å beregne og innberette mva på varer og tjenester du selger. Rettigheten består i å kunne trekke fra mva på varer og tjenester du kjøper inn til virksomheten.

Mva du betaler på innkjøp kalles inngående mva, mens mva du krever inn fra kunder kalles utgående mva. I skattemeldingen for mva trekkes den inngående fra den utgående. Dersom inngående mva overstiger utgående, kan virksomheten kreve refusjon fra staten.

Dette systemet sikrer at det bare er sluttforbrukeren som faktisk belastes med merverdiavgiften, mens virksomhetene i verdikjeden får fradrag for den avgiften de selv har betalt.

Hovedregelen er at mva på anskaffelser som er «til bruk i virksomheten» kan trekkes fra. I praksis betyr det at kostnaden må ha en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige aktiviteten.

Det avgjørende er formålet med anskaffelsen: Dersom utgiften primært er relevant for å produsere, selge eller levere varer og tjenester som omfattes av mva, skal det foreligge fradragsrett.

Dette kan omfatte alt fra kontorutstyr og IT-løsninger til husleie og profesjonelle tjenester som er direkte relatert til virksomhetens drift.

Flere saker i Høyesterett har belyst hvor grensene går. Det viser at vurderingen ikke alltid er enkel:

• Kostnader til advokater og rådgivere ved kjøp eller salg av selskaper har vært omstridt.
• Oppføring av en bolig for å rive naboens hus til fordel for næringsbygg ble vurdert.
• Et kraftselskap fikk fradragsrett for kostnader til utsetting av fisk i vannreservoar, fordi det var et konsesjonskrav og dermed nødvendig for driften.
• En oljeriggoperatør hadde utgifter til småbåthavn, som måtte vurderes opp mot den avgiftspliktige virksomheten.

Disse eksemplene viser at spørsmålet alltid er: Har utgiften en reell og tilstrekkelig nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten?

Trenger du hjelp med fradragsrett på mva? Ta kontakt i skjemaet under, så vil en av våre advokater ta kontakt med deg.

Selv om hovedregelen er vid, er det flere kostnadstyper hvor fradragsretten er helt eller delvis avskåret. Dette gjelder blant annet:

Mva på mat og drikke som ansatte eller kunder konsumerer, kan ikke fradragsføres. Unntaket er når maten kjøpes inn for videresalg, som i restaurant- eller dagligvarevirksomhet.

Mva på kjøp, drift og vedlikehold av personbiler er normalt ikke fradragsberettiget. Varebiler til bruk i mva-pliktig virksomhet gir derimot fradragsrett, men bare forholdsmessig dersom bilen også brukes privat.

Siden mobiltelefoner nesten alltid også brukes privat, gis det bare delvis fradragsrett. I praksis godkjennes ofte maks 75 prosent fradrag.

Fradragsretten avhenger av hvem som leier ut plassene. Dersom parkeringsplassen leies sammen med kontorlokaler fra samme utleier, kan mva fradragsføres. Leies plassen fra et separat selskap, regnes kostnaden som knyttet til bilen, og fradragsrett nektes.

Utgifter til drift av bedriftskantiner gir ikke fradragsrett, fordi mat og drikke ikke anses som relevant for den avgiftspliktige virksomheten. Utgifter til oppføring og inventar i kantinen kan gi fradrag, men ikke løpende driftskostnader.

For å kreve fradrag må du ha korrekt dokumentasjon:

• Faktura må være stilet til selskapet, ikke privatperson.
• Mva må være spesifisert.
• Utgiften må være klart knyttet til avgiftspliktig virksomhet.

Manglende eller feil dokumentasjon er en vanlig årsak til at virksomheter mister fradragsretten ved bokettersyn.

• Fullt fradrag for varebiler brukt privat.
• Fradrag for mobiltelefoner uten å justere for privat bruk.
• Feil ved parkering – utgifter fra eksterne parkeringsselskap trekkes feilaktig fra.
• Kantinekostnader fradragsføres som om de var ordinære driftskostnader.
• Faktura adresseres feil og mister rettsvirkning.