Hva er en skattepliktig naturalytelse og hvorfor gjelder det for rabatter?
I utgangspunktet er enhver økonomisk fordel mottatt i arbeidsforhold skattepliktig, med mindre det er gitt særskilt skattefritak. Naturalytelser er goder som arbeidstakeren mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver, og blir av noen kalt «frynsegoder». Rabatter gitt i arbeidsforhold er derfor i utgangspunktet skattepliktig. Når en ansatt får en rabatt fra andre enn arbeidsgiver, vil vurderingen av om rabatten er skattefri være om det er tilstrekkelig sammenheng mellom rabatten og ansettelsesforholdet.
Rabatter som har tilknytning til arbeidsforholdet vil være rabatter fra arbeidsgivers forretningspartnere, og fra andre enn arbeidsgivers samarbeidspartnere dersom arbeidsgiver gir noe tilbake til tredjeparten for at de ansatte skal få prisavslaget.
Dersom den ansatte bruker Eurobonus kort når hun kjøper varer for arbeidsgiver, og får refundert kostnadene etterpå, vil poengene den ansatte mottar være en skattepliktig fordel. Alle fordeler som bonuspoeng, kick backs osv, vil være en skattepliktig fordel dersom kjøpet anses for å være gjort av arbeidsgiveren. Det samme gjelder for bonuspoeng opptjent ved kjøp av tjenestereiser, dersom bonuspoengene brukes privat.
Noen rabatter er likevel skattefrie
Rabatter som gis som ensidige markedsføringstiltak fra tredjeparter som ikke er forretningspartnere, er ikke skattepliktige. Dette gjelder for eksempel nabolagsrabatter, hvor virksomheter tilbyr alle ansatte i nærområdet samme rabatt.
Det er ikke skatteplikt eller rapporteringsplikt for bagatellmessige bonuser eller kick backs som arbeidstaker mottar ved kjøp av varer og tjenester på vegne av arbeidsgiver, som for eksempel Trumf-poeng.
Innstramming av skattefrie personalrabatter
For personalrabatter innebærer de nye reglene at rabatt gitt til ansatt på varer som omsettes i virksomheten ikke kan overstige 50 % av omsetningsprisen i sluttbrukerleddet. Årlig beløpsgrense er satt til kr 7 000 pr ansatt pr år. Dersom virksomhetene inngår i et konsern, gjelder grensen for samtlige selskap i konsernet. Det er arbeidsgiver som skal verdsette fordelen. Dersom varen er tilgjengelig for forbrukere til en rabattert pris eller tilbudspris, kan denne lavere prisen benyttes som omsetningsverdi. Det kreves da at den lavere prisen kan sannsynliggjøres gjennom annonse, prisliste eller dokumenters på annen måte.
Et eksempel kan belyse regelen: En ansatt hos en peisforhandler kjøper en peisovn med omsetningsverdi på kr 30 000, som er annonsert nedsatt til kr 20 000. Hun får 50 % personalrabatt, og oppnår en personalrabatt på kr 10 000. Av dette vil de første kr 7 000 være skattefri rabatt, mens de overskytende kr 3 000 vil være en skattepliktig fordel som skal innrapporteres. Dersom arbeidstakeren kjøper flere varer fra sin arbeidsgiver i samme kalenderår, vil all personalrabatt være skattepliktig fra første krone.
Arbeidsgivers rapporteringsplikt utvides
Arbeidsgiver har fra 1. januar 2019 ansvar for å rapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av alle skattepliktige fordeler den ansatte mottar som følge av arbeidsforholdet.
Arbeidsgiver har også tidligere hatt ansvar for å rapportere om skattepliktige naturalytelser den ansatte mottar fra tredjemann. Det nye er presiseringen av arbeidsgivers ansvar for lønnsinnberetning og beregning av arbeidsgiveravgift for skattepliktige fordeler mottatt av tredjeparter. Den ansatte vil fortsatt ha ansvaret selv for å innberette alle økonomiske fordeler som mottas som følge av arbeidsforholdet.
Rapporteringsplikten innebærer at virksomheten plikter å innhente opplysninger fra tredjeparter om ytelser som er gitt ansatte. Det skal imidlertid ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene dersom arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan ventes for å sørge for å få opplysningene fra ansatte og tredjepart. Den skattepliktige fordelen skal rapporteres over a-melding snarest mulig, og senest når arbeidstakeren får adgang til å motta den. Dersom fordelen mottas fra en tredjepart er fristen lengre, innberetning skal da skje innen to måneder etter at arbeidstakeren har mottatt fordelen.
Skattedirektoratet anbefaler i sin prinsipputtalelse av 15. november 2018 at arbeidsgiver inntar hvilke plikter arbeidstaker har til å opplyse om fordeler mottatt fra tredjeparter i arbeidsavtalen, eventuelt at arbeidsgiver regulerer i arbeidsavtalen at det ikke skal være tillatt for arbeidstakeren å motta slike ytelser.
Hva bør arbeidsgiver gjøre?
Virksomheter med ansatte bør gjennomgå gjeldende rutiner, og vurdere om det bør gjøres endringer.
Endringene kan føre til økt arbeidsgiveravgift, og manglende innrapportering kan medføre tvangsmulkt, renter og overtredelsesgebyr ved for sen innlevering. Videre kan det ilegges tilleggsavgift på arbeidsgiveravgiften.
Arbeidsgiver er avhengig av informasjon fra kunder, egne ansatte og tredjeparter for å kunne gi korrekt informasjon. Virksomheten bør utarbeide policyer og rutiner knyttet til rapportering av skattepliktige ytelser fra tredjeparter og personalrabatter. Videre bør virksomheten sørge for at det foreligger et internt regelverk for dokumentasjon og rapportering av naturalytelser. Arbeidsavtaler med tilhørende arbeidsreglement og rutiner bør gjennomgås. Likeledes bør avtaler med tredjeparter og avtaler med kunder knyttet til naturalytelser og rabatter gjennomgås.
Vi bistår gjerne for å hjelpe dere å håndtere endringene på best mulig måte.
