Fristen
Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. Hovedregelen er at fristen starter å løpe den dag kreditor tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.
Er det avtalt en bestemt forfallsdag løper fristen fra denne dagen. Er forfallsdag ikke bestemt løper fristen fra den dag kreditor tidligst kunne ha krevd oppfyllelse. Er ikke annet avtalt kan kreditor fremsette krav overfor skyldner så snart han vil etter at kravet er stiftet.
Hvordan brytes foreldelsesfristen?
Normalt vil foreldelsesfristen gjerne bli avbrutt ved at kreditor iverksetter rettslige skritt mot skyldneren. Dette skjer gjerne ved at det blir tatt ut forliksklage eller stevning mot skyldneren, eller ved at kreditor gjør det som er nødvendig for å sette en voldgiftsprosess i gang.
Dersom kreditor har tvangsgrunnlag for sin fordring vil begjæring om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven også avbryte foreldelsesfristen.
Foreldelsesfristen avbrytes videre dersom skyldneren erkjenner sin forpliktelse overfor kreditor. Erkjennelsen kan være uttrykkelig eller den kan fremgå indirekte av skyldnerens handlemåte. Erkjennelsen må skje overfor fordringshaveren. Erkjennelse av fordringens eksistens overfor tredjemann vil ikke utgjøre en erkjennelse som avbryter foreldelsesfristen.
God dokumentasjon er viktig
For kreditorer, som er avhengige av å kunne dokumentere at foreldelse av avbrutt gjennom erkjennelse, oppfordres det til å skaffe god dokumentasjon for dette. Slik dokumentasjon kan gjerne være en skriftlig erkjennelse fra skyldneren eller at kreditor sender bekreftelse til skyldner på innholdet i en telefonsamtale hvor erkjennelsen har funnet sted.
