Uforpliktende og konfidensielt

Det er uforpliktende å ta kontakt med oss

Vi er landsdekkende

Vi tar oppdrag i hele Norge

Spesialiserte advokater

Vi er 80 ansatte innen privat og bedrift

Vi er landsdekkende

Dom: Pokerinntekter og skatteplikt

Skattyter var aktiv pokerspiller, og vant frem med sitt syn om at hans pokerinntekter ikke kunne skattlegges som tilfeldige inntekter.

Saken er ikke prosedert av en advokat i vårt firma, men presenteres for å vise rettsutviklingen.

Skattyter begynte å spille poker i stort omfang i 2004, og vant førstepremie i en turnering i Amsterdam i 2005. Premien var på kr. 3 061 334. De påfølgende årene deltok han i flere store turneringer, fikk enkelte gevinster, men gikk stor sett i minus. Etter saksbehandling fattet skattekontoret et vedtak om endring av ligningene for inntektsårene 2005 til og med 2008. Det ble i vedtaket lagt til grunn at skattyter var næringsdrivende. Skattyter påklaget vedtaket, og fremla samtidig opplysninger om kostnader tilknyttet pokeraktiviteten i perioden fra 2005 til og med 2008. Det viste seg da at pokeraktiviteten hadde gått med underskudd. Skatteklagenemnda kom til at skattyter ikke kunne anses som næringsdrivende, men at skattepliktige nettoinntekter som var summen av gevinster som oversteg kr. 10 000 fratrukket kostander tilknyttet hver gevinst, kunne skattlegges som tilfeldige gevinster.

Skatteklagenemdas vedtaket ble opphevet av tingretten, og staten påanket tingrettens dom til lagmannsretten.

Lagmannsretten kom til at inntekten fra skattyters pokeraktivitet ikke skulle vært skattlagt som tilfeldige gevinster på grunnlag av det omfanget og den intensiteten aktiviteten hadde, og som skattemyndighetene fant å klassifisere som virksomhet mens denne gikk med overskudd.

Av dommen fremgår følgende:

«Lagmannsretten mener, i likhet med tingretten, at når skattemyndighetene har godtatt at pokerspill kan være skattepliktig næring dersom den viser seg å gå med overskudd, så har man – i forhold til vedkommende som vurderes slik – godtatt at pokerspill kan være aktivitet hvor ikke tilfeldigheter vil være avgjørende (som i et lotteri), men at det i stor grad beror på spillerens kvalifikasjoner og innstas forut for spillet. Det vil da være urimelig om man overfor den samme spilleren – når virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd – skulle tillates å skattlegge alle gevinster over kr. 10 000 som han måtte få – uten å gi ham fradragsrett for noen del av innsatsen i form av tid, trening og penger som har vært forutsetninger for å gi ham de ferdighetene som noen ganger gir uttelling i gevinst over kr. 10 000.»

Les hele dommen her:

Gulating lagmannsrett – LG-2015-112442

Instans: Gulating lagmannsrett – Dom

Dato: 2016-05-26

Publisert: LG-2015-112442

Stikkord

Skatterett. Inntekter innvunnet ved pokerspill. Skatteloven § 5-50.

Sammendrag

Tingretten opphevet skatteklagenemndas vedtak. Lagmannsretten forkastet anken. Skattyter drev pokerspill. For 2005 ble han skattlagt etter virksomhetsregelen. Han fortsatte med pokerspill i betydelig omfang, men gikk ikke med overskudd de etterfølgende år. Lagmannsretten fant at når skatteetaten rubriserte aktiviteten som virksomhet når den gikk med overskudd, var det ikke adgang til å skattlegge enkeltgevinster i påfølgende år som tilfeldige gevinster etter skatteloven § 5-50.

Saksgang

Skatteklagenemnda – Stavanger tingrett TSTAV-2014-60870 – Gulating lagmannsrett LG-2015-112442 (15-112442ASD-GULA/AVD1).

Parter

Staten v/Skatt nord (advokat Arne Haavind) mot Thomas Aleksander Middelthon (advokat Hege Merete Oftedal).

Forfatter

Lagdommer Rolf Strøm. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen. Tingrettsdommer Ingrid Håvarstein Eldøy.

1. Innledning.

Saken gjelder prøving av skatteklagenemndas vedtak av 23. september 2013 vedrørende ligning for inntektsårene 2005-2008. Saken gjelder skattelegging av inntekter innvunnet ved pokerspill.

Stavanger tingrett avsa 17. april 2015 dom med slik slutning:

1.

Skatteklagenemndas vedtak av 23. september 2013 i sak 2012/521066 oppheves.

2.

Staten ved Skatt Nord tilpliktes å betale Thomas Alexander Middelthon sakens omkostninger med 298 440 – tohundreognittiåttetusenfirehundreogførti – kroner med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Forfall er 14 dager fra dommens forkynnelse.

Staten ved Skatt Nord har rettidig anket dommen og Thomas Alexander Middelthon har inngitt tilsvar.

Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 10. og 11. mars 2016.

For ankende part møtte advokat Arne Haavind som prosessfullmektig. Senior skatterådgiver Frank Robert Christensen møtte som partsrepresentant. Ankemotparten Thomas Alexander Middelthon møtte sammen med prosessfullmektig, advokat Arild Haaland, og ga forklaring. Det ble foretatt slik bevisførsel som fremgår av rettsboken.

Saken fremstår i hovedsak som for tingretten, likevel slik at det ikke lenger er uenighet om faktum. Partene er enige om at tingrettens beskrivelse av faktum kan legges til grunn for lagmannsretten.

2. Framstilling av saken

Tingretten har gitt følgende beskrivelse av sakens bakgrunn som lagmannsretten finner dekkende:

Thomas Aleksander Middelthon startet tidlig i 2004 å spille poker i et relativt stort omfang. Han hadde spilt poker også før dette, men da langt mindre, og først og fremst på internett. Fra 2004 spilte han fortsatt mye på internett, men i tillegg deltok han i såkalte cash games og turneringer. Han vant første premie i en turnering i Amsterdam i november 2005. Premien var på kr 3.061.334. Før dette hadde han kun vunnet mindre premier. Han hadde inngått en avtale om deling av premien med en annen spiller, slik at Middelthons andel var på kr 2.083.159.

I selvangivelsen for 2005 oppga Middelthon å ha mottatt en gevinst på kr 978.175 i utenlandsk pokerturnering. Han har i ettertid erkjent å ha oppgitt et for lavt beløp. Da han mottok skatteoppgjøret for 2005, var pokerinntekten ikke blitt skattlagt. (I det påklagede vedtaket er det lagt til grunn at det ikke var endringsadgang for den delen av gevinsten som var oppført på selvangivelsen for 2005.)

De to neste årene etter Amsterdam-premien, deltok Middelthon i mange store turneringer i og utenfor Europa. Han fikk enkelte gevinster, men totalt sett gikk han i minus. I selvangivelsene for 2006-2008 ga han ingen opplysninger om pokerinntekter.

Den 2.10.2009 sendte skatteetaten v/Skatt nord varsel om kontroll av inntekter til Middelthon for inntektsårene 2005 til 2008. Varselet medførte korrespondanse mellom skattekontoret og Middelthon, herunder fremleggelse av oversikt og dokumentasjon for inntekter og utgifter knyttet til pokerspill. Den 7.10.2010 sendte skattekontoret så varsel om endring av ligningen for 2006-2008. Middelthon besvarte dette den 11.11.2010. Deretter varslet skattekontoret den 29.11.2010 om kontroll av inntektsårene 2005-2008, noe som resulterte i en rapport datert den 13.1.2012 og varsel om endring den 16.3.2012. Det fremgår av varselet at skattekontoret ville skattlegge Middelthon som næringsdrivende for årene 2005 til 2008, med et samlet skattepliktig overskudd fra poker på kr 1.995.175. Den 31.5.2012 fattet skattekontoret vedtak om endring i samsvar med varselet. Det er enighet om at vedtaket ble fattet før tilsvaret datert 30.5.2012 var mottatt på skattekontoret.

Middelthon påklaget vedtaket den 2.7.2012. Sammen med klagen ble en oversikt over kostnader knyttet til pokeraktiviteten fremlagt. Oversikten viste at den samlede pokeraktiviteten i den angjeldende perioden hadde gitt et underskudd. (Oversikten er, så vidt retten oppfattet det, i forbindelse med rettssaken akseptert innholdsmessig av skattemyndighetene.)

Den 15.2.2013 sendte skattekontoret sin innstilling til skatteklagenemnda, hvor det ble funnet at Middelthon ikke kunne regnes som næringsdrivende på grunnlag av sin pokervirksomhet, men at han var skattepliktig etter ligningsloven § 5-50 for alle enkeltgevinster over kr 10.000.

Skatteklagenemnda fattet sitt vedtak den 23.9.2013 i tråd med innstillingen. De skattepliktige nettoinntektene (summen av gevinster som hver oversteg kr 10.000 minus kostnader knyttet til hver gevinst) ble fastsatt som følger:

Inntektsår

Skattepliktig nettoinntekt

Ikke  oppgitt i selvangivelse

2005      1 985 036             1 006 860

2006      21 281                   21 281

2007      86 329                   86 329

2008      204 359 204 359

Tilleggsskatt ble ilagt med 30 %. På grunn av skatt betalt i USA, er det ikke utlignet skatt og tilleggsskatt for inntektene i 2007. Vedtaket (inklusive tilleggsskatten) innebærer ca. kr 480.000 i skatt.

Fra tingrettens vurdering gjengir lagmannsretten de innledende avsnitt:

Retten skal ta stilling til gyldigheten av skatteklagenemndas vedtak av 23.9.2013 vedrørende ligning for inntektsårene 2005-2008. Konkret dreier saken seg om de gevinster Middelthon har vunnet i pokerspill i perioden skal skattlegges etter skatteloven § 5-50 eller anses som skattefrie. Det er enighet om at han ikke fyller vilkårene for å anses som næringsdrivende etter skatteloven § 5-1.

Det er ikke bestridt at Middelthon i den aktuelle perioden 2005-2008 spilte mye poker, både på nettet og fysisk, herunder cash games og turneringer. Den store premien han vant i 2005, satte ham i økonomisk stand til å spille i et slikt omfang og på et slikt nivå. Det er heller ikke bestridt at Middelthon gikk i minus i perioden 2006-2008. Det er dog noen uenigheter knyttet til kostnadssiden. Følgende viser en oversikt over netto inntekt (inntekter minus kostnader) totalt sett (altså også tatt med kostnader som skattekontoret mener ikke er fradragsberettiget etter skatteloven § 5-50 da kostnadene knytter seg til et spill uten gevinst):

Inntektsår                                                                         2005*          2006                   2007      2008          SUM

Skattekontorets beregnede netto inntekt         1 540 706   -711 905         -35  227   9 694       803 268

Saksøkers beregnede netto inntekt                      1 540 706    -838 587       -192 104   -61 124   448 891

Diff.                                                                                     0                     126 682         156 877     70 818   354 377

* 2005 beløpet inneholder de kr 978.175 som det er enighet om at det ikke det er endringsadgang for, og som følgelig ikke er skattlagt.

Hensyntatt de kr 978.175, som ikke skal skattlegges, blir sum i perioden 2005-2008 kr -529 284 basert på saksøkers tall og kr -174 908 basert på skattekontorets tall. Den skattepliktige inntekt skattekontoret har lagt til grunn for sin beregning, som vist under punkt 1 ovenfor, er totalt sett kr 1.318.829 (de kr 978.175 ikke medregnet). Retten har videre oppfattet det slik at gevinster under kr 10.000 og tilhørende utgifter, ikke er tatt med i noen av disse tallene.

Staten har for lagmannsretten gitt uttrykk for at man kan legge til grunn skattyters tall.

3. Ankende parts påstandsgrunnlag og påstand

Skatteklagenemnda la til grunn at pokerspill etter sin art vil kunne anses som skattepliktig virksomhet etter skatteloven § 5-1, såfremt aktiviteten er egnet til å gi overskudd over tid. Nemnda fant at dette vilkåret ikke var oppfylt i Middelthons tilfelle. Middelthon hadde i noen turneringer innvunnet gevinster på mer enn NOK 10 000 pr. turnering. Disse gevinstene var skattepliktige etter skatteloven § 5-50 første ledd som hjemler skatteplikt for «tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner …».

Tingretten kom til at «skatteloven § 5-50 ikke kan brukes som skattehjemmel for forhold som etter sin art kan være gjenstand for beskatning etter skatteloven § 5-1» (men som altså i det konkrete tilfelle må fritas for beskatning etter sistnevnte bestemmelse fordi overskuddsvilkåret ikke er oppfylt).

Staten mener at tingrettens forståelse av skatteloven § 5-50 og rettens anvendelse av bestemmelsen i Middelthons tilfelle, er uriktig. Det er ikke grunnlag for opphevelse av skatteklagenemndas vedtak.

Statens utgangspunkt er at gevinst ved pokerspill er tilfeldig inntekt, og at skatteplikt følger av skatteloven § 5-50 første ledd. I det enkelte tilfelle vil de faktiske forhold kunne ligge slik an at gevinst er skattepliktig etter virksomhetsregelen i skatteloven § 5-1, men dette er ikke situasjonen i Middelthons tilfelle.

Skatteloven § 5-50 første ledd lyder innledningsvis slik:

Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner, og tilfeldig gevinst ved funn av malm og mineraler m.v.

Beløpsgrensen på kr 10.000 gjelder den enkelte gevinst. Når en gevinst overstiger beløpsgrensen, er hele gevinsten skattepliktig. Ved beregningen av gevinst er innsatsen til vedkommende gevinst fradragsberettiget etter skatteloven § 6-1 første ledd. Bestemmelsen gir skattyter «fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Beløpsgrensen på kr 10.000, gjelder gevinstens størrelse før fradrag for innsatsen.

I saken her har skatteklagenemnda kommet til at de av Middelthons pokergevinster i årene 2005-2008 som enkeltvis oversteg kr 10.000 – før fradrag for innsatsen – er skattepliktig inntekt på hans hånd etter skatteloven § 5-50 første ledd. Skatteklagenemnda har gitt Middelthon fradrag i den enkelte gevinst for de kostnader som knytter seg direkte til gevinsten, etter § 6-1 første ledd, jf. vedtaket side 14-16.

Tingretten synes å mene at kun gevinster oppstått ved flaks alene kan skattlegges etter § 5-50, og at inntekt av aktivitet som i noen grad også er basert på fysisk eller intellektuell innsats vil være utelukket fra beskatning etter denne bestemmelsen.

En slik forståelse av § 5-50 ikke støtte hverken i lovens ordlyd, lovforarbeider eller rettspraksis. Tingretten har ikke forankret sin lovforståelse direkte i noen av disse rettskildene. Staten deler ikke tingrettens syn om at gevinst ved en aktivitet som ville vært skattepliktig etter virksomhetsregelen i § 5-1 første ledd dersom aktiviteten hadde gått med overskudd, ikke etter sin art kan være skattepliktig etter § 5-50 første ledd. Det kan ikke ses at det finnes grunnlag for en slik motsetning i ordlyd, forarbeider eller rettspraksis og det kan heller ikke ses at reelle grunner skulle tilsi en slik tolkning.

Tingretten har lagt til grunn en uriktig forståelse av skatteloven § 5-50 første ledd og følgelig er rettsanvendelsen blitt feil. Tingrettens tok som utgangspunkt at skatteplikt etter § 5-50 var aktuelt bare dersom pokergevinstene utelukkende eller i det alt vesentlige skyldes flaks og ingen innsats eller ferdighet. Tingretten konkluderte med at både ferdigheter og tilfeldigheter har betydning for om man vinner i pokerturneringer, og at Middelthon hadde nedlagt en omfattende innsats i pokeraktiviteten. Staten bestrider ikke at Middelthon har nedlagt en omfattende innsats i pokerspill, men det er ikke avgjørende for spørsmålet om skatteplikt etter § 5-50 første ledd. Rettens sammenligning mellom pokerturneringsspill og travsport er etter statens syn ikke treffende.

Staten er heller ikke enig i tingrettens resonnement om at det er «vanskelig å si at samme type aktivitet må vurderes som skattepliktig næring dersom den viser seg å gå med overskudd, mens inntekter fra virksomheten regnes som tilfeldig dersom tapene er større enn gevinstene». Det er ingen motsetning mellom å skattlegge inntekt fra en økonomisk aktivitet som anses egnet til å gå med overskudd over tid som virksomhetsinntekt etter § 5-1 første ledd, og å skattlegge sporadiske inntekter fra aktivitet av samme art som tilfeldige inntekter etter § 5-50.

Tingretten har gitt uttrykk for at skattehjemmelen i § 5-50 første ledd angivelig ikke er tilstrekkelig klar, og at frifinnelse for skattekravet kan begrunnes i legalitetsprinsippet. Staten er uenig i dette. Selv om saksbehandlingen kan ha vært vanskelig å forstå, innebærer ikke det at skattehjemmelen ikke er tilstrekkelig klar.

Beskatning etter skatteloven § 5-50 første ledd vil ikke være i strid med symmetriprinsippet eller skatteevneprinsippet.

Det anføres at skatteklagenemndas vurdering av at vilkårene for ileggelse av 30 % tilleggsskatt etter dagjeldende regler i ligningsloven § 10-2 nr. 1, jf. § 10-4 nr. 1, jf. § 10-3 er oppfylt, og at skatteklagenemndas vurdering er fullt ut holdbar.

Ankende part har nedlagt slik påstand:

Staten v/Skatt nord frifinnes og tilkjennes sakskostnader for tingrett og lagmannsrett

4. Ankemotpartens påstandsgrunnlag og påstand

Skatteloven § 5-50 første led gir ikke hjemmel for å skattlegge gevinster fra den type pokerturneringer Middelthon har deltatt i. Det kreves et større ferdighetsnivå for å lykkes i en turnering enn i en enkelt pokerhånd. Middelthon har deltatt i turneringer med en dags varighet eller mer. Utbetaling av gevinst skjer først etter at turneringen er ferdigspilt. Graden av ferdighet som kreves for å oppnå gevinst vil stige proporsjonalt med antall pokerhender som spilles. Ferdighetsnivået som kreves for å vinne, er høyt. Middelthons aktivitet faller derfor ikke inn under ordlyden i skatteloven § 5-50 første ledd om tilfeldige gevinster.

Skatteklagenemnda har reelt foretatt en utvidende fortolkning av § 5-50 hvor resultatet blir skattlegging til tross for manglende skatteevne. Legalitetsprinsippet taler mot slik utvidende fortolkning.

Subsidiært anføres det at skatteloven § 5-50 første ledd ikke gir hjemmel for å skattlegge den type aktivitet Middelthon har utøvd. Den betydelige aktivitet han har lagt ned for å oppnå pokergevinster, medfører at det ikke er tilfeldig at han oppnår enkelte gevinster. Vurderingen knytter seg til omfanget og arten av Middelthons aktivitet, og er uavhengig av vurderingen av ferdighet.

Skattekontoret må se på den utøvde aktiviteten for å fastsette rett hjemmel for skattlegging. Samme aktivitet kan ikke gi grunnlag for skattlegging både som selvstendig næringsdrivende etter skatteloven § 5-1, jf. § 5-30 og etter regelen om tilfeldige gevinster, jf. § 5-50 første ledd. Staten må velge hvilken bestemmelse aktiviteten skal henføres under.

Det gjøres gjeldende at skattekontoret foretok enn korrekt vurdering da omfanget og karakteren av aktiviteten ble vurdert etter virksomhetsregelen i § 5-1.

Etter skattekontorets vedtak dokumenterte Middelthon ytterligere kostnader som viste at han ikke gikk med overskudd på sin pokeraktivitet – og derved ikke lenger kunne regnes som virksomhetsutøver etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30 – skulle staten ha vurdert enkeltgevinstene som ikke skattepliktige. Aktiviteten var fortsatt så omfattende at den skulle vært vurdert etter virksomhetsregelen og ikke etter regelen om tilfeldige gevinster. Inntektene fra en målrettet, omfattende og langvarig aktivitet blir ikke tilfeldige selv om skattyter ikke evner å gå med overskudd.

I dommen har tingretten kommet til at symmetri og skatteevne i liten grad skal tillegges vekt. Det er en feil oppfatning, og det vises til uttalelse fra Skattedirektoratet, publisert 12. januar 2016, hvor det innrømmes at skattlegging etter § 5-50 kan gi resultater som strider så sterkt mot skatteevneprinsippet at skatten ikke bør inndrives. Det er ikke grunnlag for å skattlegge Middelthons pokerinntekter i medhold av skatteloven § 5-50 første ledd.

Atter subsidiært anføres det at skatteklagenemndas vedtak er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 som verner den enkeltes borgers rett til eiendeler. Det fremgår av bestemmelsens andre ledd at skattlegging på nærmere vilkår ikke er i strid med bestemmelsen.

Etter praksis fra EMD har den enkelte stat vide skranker for å skattlegge sine borgere. Men hvis det er tale om et inngrep som medfører en «individual and excessive burden» for den enkelte borger, vil inngrepet likevel kunne innebære et brudd på første tilleggsprotokoll artikkel 1.

Det anføres at skatteklagenemndas vedtak representer et slikt brudd fordi Middelthon for perioden 2005 til 2008 er ilagt flere hundre tusen kroner i skatt til tross for at han har hatt en samlet negativ samlet inntekt fra aktiviteten som skattlegges. I enkelte av årene er han også skattlagt til tross for at året samlet sett har gitt et betydelig underskudd på aktiviteten.

Belastningen for Middelthon er individuell og av en mye større karakter enn den skattebelastning som bæres av norske borgere i sin alminnelighet, idet hovedregelen var at inntekt, som ikke kommer fra arbeid eller næring, skattlegges med 28 % av netto overskudd.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

1.

Anken forkastes.

2.

Thomas Alexander Middelthon tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.

5. Lagmannsrettens bemerkninger:

Lagmannsretten finner anken forgjeves. Saken gjelder skatteklagenemndas vedtak av 29. mars 2013 for inntektsårene 2005 – 2008. Lagmannsretten må ta standpunkt til om de gevinstene Middelthon hadde i perioden var skattepliktige etter skatteloven § 5-50, eller om de skal anses som skattefrie. Lagmannsretten er kommet til at inntektene fra pokeraktiviteten til Middelthon ikke skulle vært skattlagt som tilfeldige gevinster på bakgrunn av det omfanget og den intensiteten aktiviteten hadde – og som skattemyndighetene fant å rubrisere som virksomhet mens den gikk med overskudd.

Ordlyden i skatteloven § 5-50 første ledd er slik:

Som skattepliktig inntekt anses tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende når verdien overstiger 10.000 kroner …

Lagmannsretten legger til grunn at pokergevinster kan være tilfeldige gevinster som utløser skatteplikt når verdien overstiger grensen på kr 10.000.

Skatteklagenemnda har med grunnlag i denne bestemmelsen lagt til grunn at hver enkelt av gevinstene, i de aktuelle ligningsårene, som oversteg kr 10.000 er skattbare. Middelthon er innrømmet fradrag for innsats og andre utgifter knyttet til den enkelte gevinst. Middelthon er ikke gitt fradrag for utgifter til pokerspill som ikke har resultert i gevinst. Følgende faktum illustrerer problematikken: Middelthon deltok i en turnering over tre dager i Blackpool. Det var ikke sammenhengende spill. Dag én og tre tapte Middelthon penger, mens dag to fikk han gevinst på mer enn kr 10.000. De tre dagene sett under ett medførte tap. Middelthon ble beskattet for gevinsten dag to og fikk fradrag for innsats og andre utgifter for denne dagen. Middelthon ble ikke innrømmet fradrag for utgifter for dag en og tre. Hadde han fått utgiftsfradrag for dag en og to, hadde det ikke vært noe til beskatning.

Lagmannsretten legger til grunn at poker ikke er som et lotteri, men at det er et spill hvor ferdigheter er av betydning. Men selv om ferdigheter er av betydning, vil det fortsatt være slik at gevinster vil være tilfeldige. Desto bedre ferdigheter, desto bedre vil ventelig utsiktene til å vinne over tide være. Men usikkerheten knyttet til hvilke kort som gis i hver enkelt hånd, og hvordan de ulike spillere møter spillets utfordringer, vil gjøre at gevinst ikke vil være et sannsynlig utfall, men vil bero på tilfellet.

Skatteloven § 5-50 er kommentert slik i Gyldendal rettsdata av Harald Hauge:

§ 5-50 første ledd må antas å omfatte gevinster som innvinnes ved tilfeldige begivenheter, jf. Aarbakke 1990 s. 183. Jf. også Kvisli, Skatterett. Hovedreglene om inntektsansettelsen, Oslo 1957, s. 38, som legger til grunn at bestemmelsens forgjenger er en spesialbestemmelse for tilfeller hvor en tilfeldig hendelse umiddelbart resulterer i en gevinst. Se på den annen side mindretallet i Rt-1965-1159, som tok avstand fra en slik forståelse. Bestemmelsen må forstås slik at den gjelder tilfeller av samme art som dem som er regnet opp. Skatteplikten omfatter bl.a. gevinst i pokerspill og i lotterier og lignende i land utenfor EØS, jf. annet ledd bokstav d.

Hauge har altså spesifikt nevnt gevinst i pokerspill som eksempel på «tilfeldige gevinster».

Hauges tolkning synes å være overensstemmende med forvaltningspraksis – i det minste slik den har vært etter 2005.

LigningsABC 2005 beskrev tilfeldige gevinster/inntekter som gevinster der «tilfeldigheter i større eller mindre grad har vært medvirkende». Videre ble følgende presisert:

«Gevinst som i all hovedsak beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet vil normalt ikke anses som tilfeldig, og derfor ikke skattepliktig etter sktl. § 5-50 (1). Slik inntekt kan likevel være skattepliktig etter sktl. § 5-1 (1) som inntekt vunnet ved arbeid eller næringsvirksomhet, … »

I LigningsABC 2006 er det ovenfor siterte flyttet fra overskriften  «Tilfeldige gevinster/inntekter». Innholdet finnes igjen under overskriften «Fordel vunnet ved arbeid eller virksomhet». Pokergevinst ble først uttrykkelig ble nevnt i LigningsABC 2006. Det fremgikk da at pokergevinster over kr 10.000 må anses som tilfeldige gevinster etter skatteloven § 5-50. I LigningsABC 2007/8 er både gevinst vunnet ved pokerturneringer og ved cash games nevnt som skattepliktig tilfeldig gevinst dersom beløp overstiger kr 10.000.

Tingretten la til grunn følgende:

I og med at premier ved kunnskapsspill fortsatt er nevnt som skattefrie i LigningsABC 2007/8, legger retten til grunn at forvaltningen mener at pokerspill ikke er et kunnskapsspill/ferdighetsspill. Dette er imidlertid verken drøftet eller uttrykt nærmere. I LigningsABC 2007/8 står det likevel om pokergevinster at «I spesielle tilfeller vil gevinsten kunne anses som vunnet ved virksomhet, jf. sktl. § 5-1 (1) og § 5-30 … » Det er nærliggende å tro at dette er fordi forvaltningen mener at pokerspill kan være et ferdighetsspill. I så fall må det bety at forvaltningen mener at skatteloven § 5-50 kan anvendes subsidiært i forhold til skatteloven § 5-1.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i skattleggingen av Middelthon for året 2005. Det året vant Middelthon en større pokerturnering som ga ham en skattepliktig nettoinntekt som ble beregnet til knapt kr 2 mill.

Skatt Nord, som behandlet Middelthons sak, avga en rapport 13. januar 2012. I sammendraget konkluderes det med «spillaktiviteten kan anses som næringsvirksomhet». I vurderingen i rapportens pkt. 4.2 fremgår at man anser at spillaktiviteten startet i 2005. «Transaksjonene som fremkommer av bankkontoutskriftene viser spilleaktivitet jevnt over hele kontrollperioden, dvs. fra inntektsåret 2005 til og med inntektsåret 2008.»

Videre la man i rapporten til grunn at vilkåret om at aktiviteten måtte ha et visst omfang, var oppfylt. Det ble også konkludert med at spillvirksomheten gikk med overskudd i årene 2005-2008.

I brev fra Skatteetaten 16. mars 2012 til Middelthon, viste man til rapporten: «Som det fremgår av rapportens pkt. 4.1 kan spilleaktivitet i noen tilfeller være av en slik karakter at det ikke lenger vurderes som tilfeldig inntekt etter skatteloven § 5-50, men som inntekt fra virksomhet etter skatteloven § 5-30.»

Både staten og Middelthon har kommentert om han kan anses som næringsdrivende. Det er enighet om at han ikke fyller vilkårene for det, ettersom spillaktiviteten hans ikke er egnet til å gå med overskudd. Hadde aktiviteten blitt regnet som næringsvirksomhet, ville han hatt fradragsrett for utgiftene i virksomheten, og ikke bare for utgifter knyttet til de enkelte gevinster.

Det er altså enighet om at det ikke foreligger skatteplikt eller fradragsrett etter skatteloven § 5-30.

Middelthon har anført at når aktiviteten ikke er skattepliktig etter § 5-30, kan staten ikke velge i stedet å skattlegge gevinstene som overstiger kr 10.000 uten å innrømme fradrag for mer enn utgifter knyttet til disse gevinstene.

Lagmannsretten går ikke inn på den anførselen, ettersom lagmannsretten finner at gevinstene som Middelthon har oppebåret er skattefrie fordi de ikke faller inn under lovens ordlyd om tilfeldige gevinster.

LigningsABC 2005 gir uttrykk for at gevinst/inntekt «der tilfeldigheter i større eller mindre grad har vært medvirkende» i utgangspunktet vil være skattepliktige. Som eksempler er nevnt lotterier, finnerlønn, belønning for nyhetstips m.v. Derimot «[g]evinst som i all hovedsak beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet vil normalt ikke anses som tilfeldig og er derfor ikke skattepliktig etter § 5-50».

Lagmannsretten anser poker for å kunne være et spill der tilfeldigheter i større eller mindre grad er medvirkende for spillets utfall, men også som et spill der gevinst beror på den enkeltes kunnskap og snarrådighet. Kort oppsummert mener lagmannsretten at tilfeldigheter alltid vil spille inn i utfallet av pokerspill, og at tilfeldighetene kan reduseres sterkt gjennom spillerens kunnskap og snarrådighet. For avgjørelsen av Middelthons skatteplikt, må det derfor tas stilling til om hans pokerspill i det vesentlige er uttrykk for det eller andre.

Lagmannsretten bemerker at tilfeldigheter vil kunne være avgjørende for om det er dyktighet eller tilfeldigheter som gir utfallet – uten at man vil tenke på å knytte skatteplikt til den vurderingen. En mild vinter kan gi tap for forhandlerne av vintermote, og en kald vinter kan gi god forretning. Tilfeldighetene vil spille inn. Den dyktige forhandler vil vanligvis være forberedt på begge eventualiteter.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at «alle» kan vinne en enkelt hånd i poker. Det er elementer av tilfeldigheter i hver av spillets runder. Når det i en turnering spilles mange hender, øker sannsynligheten for at en snarrådig spiller med kunnskap vil gå av med seieren. Begynnerflaks kan bære et stykke, men sjelden helt frem. Den dyktige og erfarne spiller vil i større grad enn andre innrette sitt spill fornuftig ut fra de andres spill enten han har gode kort på hånden eller ikke.

Det er opplyst at Middelthon mer enn en gang er blitt uoffisiell norgesmester i poker. At det er samme person som når opp, eller de samme som går i igjen i tetsjiktet i større turneringer, trekker i retning av at pokergevinster ikke skal behandles på linje med lotterigevinster der man er helt uten mulighet til å påvirke utfallet. Den drevne pokerspiller kan snarere sammenlignes med dem som satser på å tjene penger på å omsette en vare.

Dertil kommer at skatteetaten har erkjent at Middelthon har vært en slik spiller hvor aktiviteten var så omfattende at den kunne blitt klassifisert som næringsvirksomhet, om man hadde funnet at den var egnet til å gå med overskudd. I det ligger en erkjennelse av hvilken type spiller Middelthon var, og at aktiviteten hans i større grad berodde på ferdigheter enn på tilfeldigheter.

Lagmannsretten viser ellers, i likhet med tingretten, til Axel Hærems betenkning fra 1966, «Om beskatning av inntekter og fradrag for utgifter ved travsport.» Den ble utarbeidet på oppdrag fra Norsk Hesteeierforbund foranlediget av Vister-dommen, Rt-1965-1159, som gjaldt skatteplikt for travsport. Hærem uttalte blant annet – s 86:

Det følger av det som er sagt ovenfor under VI.a, at jeg mener flertallets subsumsjon har mer for seg enn mindretallet. De travergevinster som ble oppnådd, hadde ikke vært mulige om det ikke forut for løpene var foregått lengre tids målbevisst virksomhet. At tilfellet eller hellet også spiller en rolle, gjør ikke den bakenforliggende virksomhet mindre viktig. Inntekten av enhver virksomhet vil skyldes innsats av arbeide og kapital, og på toppen kommer som regel en større eller mindre porsjon hell, som kan være avgjørende for inntektens størrelse. Selv om inntekten skyldes alle disse faktorer, taler man allikevel om inntekt av virksomhet. …

Hærem viser også til at forarbeidene til skatteloven av 1911, i Skattelovkomiteens utkast, ble brukt begrepet «Gevinst, hvorved tilfældet i overveiende grad har vært medvirkende» men hvor «i proposisjonen ble uttrykket ‘i overveiende grad’ skiftet ut med ‘i større eller mindre grad’, uten at det herved kan sees at det var meningen å la bestemmelsen oppsluke mesteparten av § 42».

Tingretten utlegger Hærem slik:

Hærem synes følgelig å tolke forarbeidene slik at det sentrale ved begrepet «tilfeldig gevinst» er om det er utført virksomhet/arbeid – i det minste i et visst omfang – i forkant av gevinsten, ikke om gevinsten skyldes hell/flaks. Ved skjerping etter materialer, ligger det en god del flaks ved funn, men den sentrale begrunnelsen for at funnet ikke anses som en tilfeldig gevinst, er selve skjerpingen (arbeidet/innsatsen). Hvis det er utført virksomhet/arbeid, vil gevinsten altså ikke være «tilfeldig» og derved ikke skattepliktig etter skatteloven § 5-50.

Det gjengis videre fra tingrettens dom:

Om skatteloven § 43 første ledd skriver Magnus Aarbakke: «Skatt på inntekt», 4. utgave side 183:

«Bestemmelsen fanger nemlig ikke opp ’tilfeldige gevinster’, men bare gevinster som innvinnes ved tilfelle, altså ved tilfeldige begivenheter. Den nevner selv noen eksempler: Landslott, jfr. lov 14.3.1930, oppdagelse av ertser og mineraler, jfr. lov nr. 70/1972, ‘fund etc’. Fra praksis kan nevnes Rt-1954-232, om skatteplikt for gevinster i et premieobligasjonslån (hvor for øvrig hovedspørsmålet lå på en annen kant), Utv. II s. 72 F. Bestemmelsens anvendelsesområde må begrenses til fordeler av beslektet karakter. Men det må innrømmes at denne forståelse er diskutabel, se Utv. VI s. 62 LRD, Rt-1964-1159 [skal vel være Rt-1965-1159, Lovdatas anm.] (mindretallet).»

Fredrik Zimmer: «Lærebok i skatterett», 7. utgave side 172 om skatteloven § 5-50 første ledd:

«Bestemmelsens rekkevidde er ikke klar. Tatt på ordet kunne den tenkes gitt et vidt anvendelsesområde. Som Aarbakke påpeker (1990 s. 183), vil en slik forståelse lede til at bestemmelsen nærmest ble lovens hovedregel om skatteplikt. Men slik er den ikke blitt oppfattet i praksis. Bestemmelsen er blitt begrenset til å gjelde tilfeller av samme art som de oppregnede, altså inntekter av ‘lottogevinsttypen’. Bl.a kan en lovendring i 1990 sies å bygge på en forutsetning om et slikt anvendelsesområde.

Men tolkningen har voldt problemer, og det har vært hevdet at bestemmelsen har en videre rekkevidde. I Rt-1965-1159 Vister, som gjaldt spørsmålet om skatteplikt for premier i travløp (se pkt. 6.3.2), mente to dommere at skatteplikt fulgte av forgjengeren til sktl. § 5-50 (flertallet bygde samme resultat på annet grunnlag og tok uttrykkelig ikke opp forholdet til bestemmelsen om tilfeldige inntekter): ‘Vel er det så at det er mange faktorer som er medvirkende for et gunstig resultat i travsporten, men at tilfellet også vanligvis spiller inn i kampen om premier synes meg klart. Bl.a vil resultatet avhenge av hvilke andre hester som deltar og i hvilken form disse andre hester er på travsdagen. Jeg kan ikke være enig med Vister i at det for anvendelsen av § 37 første ledd [= sktl. § 5-50, 1. ledd] må det kreves at en tilfeldig hendelse umiddelbart slår ut i en fordel.’ Men en så vid forståelse av bestemmelsen har altså ikke fått gjennomslag. Således blir f.eks. premier ved travsport neppe skattlagt med hjemmel i denne bestemmelsen (men evt. i virksomhetsregelen i sktl. § 5-1, 1. ledd),»

Lagmannsretten mener, i likhet med tingretten, at når skattemyndighetene har godtatt at pokerspill kan være skattepliktig næring dersom den viser seg å gå med overskudd, så har man – i forhold til vedkommende som vurderes slik – godtatt at pokerspill kan være aktivitet hvor ikke tilfeldigheter vil være avgjørende (som i et lotteri), men at det i stor grad beror på spillerens kvalifikasjoner og innsats forut for spillet. Det vil da være urimelig om man overfor den samme spiller – når virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd – skulle tillates å skattlegge alle gevinstene over kr 10.000 som han måtte få – uten å gi ham fradragsrett for noen del av innsatsen i form av tid, trening og penger som har vært forutsetninger for å gi ham de ferdigheter som noen ganger gir uttelling i gevinst over kr 10.000.

Lagmannsretten legger også vekt på at dersom ligningskontorets vedtak skulle bli stående, vil det gi et resultat som fremstår urimelig overfor Middelthon, og som han ikke hadde grunn til å være forberedt på ut fra hvorledes skattemyndighetene vurderte ligningsåret 2005. Det vises til at største forskjellen mellom 2005 og de påfølgende år med hensyn til Middelthons spillaktivitet, synes å være at han ikke oppnådde like store gevinster som i 2005. Aktiviteten synes å ha vært noenlunde den samme, slik det fremkommer i tingrettens dom.

Anken blir etter dette å forkaste.

Det følger av tvisteloven § 20-2 første ledd at en part som har vunnet saken har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Selv om saken har budt på atskillig tvil finner ikke lagmannsretten at det er grunn til å frifinne staten for kravet for noen del etter noen av unntaksreglene i § 20-2 tredje ledd.

For lagmannsretten har Middelthons prosessfullmektig krevet dekket saksomkostninger med kr 184.197. Kravet legges til grunn, jf. tvisteloven § 20-5.

Dommen er enstemmig.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist som følge av øvrig arbeidsbelastningen og reise-/feriefravær for rettens medlemmer.

Domsslutning

1.

Anken forkastes.

2.

Staten ved Skatt Nord dømmes til å betale til Thomas Alexander sakens omkostninger for lagmannsretten med 184 197 – etthundreogåttifiretusenetthundreognittisyv – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

Vi bistår klienter over hele landet.

portrett av John Aage Hvardal. Foto

Vår corporateavdeling bistår private og virksomheter ved alle typer transaksjoner eksempelvis ved salg av virksomhet og aksjer, fusjoner, fisjoner, omdannelser. Videre besitter vi solid kompetanse innen generell og spesialisert forretningsjus, og bistår med å utarbeide standardavtaler og spesialtilpassede avtaler innen kjøp og salg av varer og tjenester, samt av vi bistår ved forhandlinger og tvisteløsning.

Kontakt våre advokater

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

•   Vi er landsdekkende
•   Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
•   Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
•   Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand? Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.

X

Snakk med oss

Fyll ut skjemaet eller ring 22 93 38 50

• Vi er landsdekkende
• Det er uforpliktende å ta kontakt med oss
• Din henvendelse vil bli behandlet konfidensielt
• Det løper ingen kostnader før vi har en avtale om det

Usikker på om du trenger bistand?
Kontakt oss likevel, så skal vi se om vi kan hjelpe deg med din sak.